Leo Ajkic krysser polarsirkelen

39372893475_fac62bf020_bProgramlederen, skuespilleren, mot-takeren av Fritt Ord sin honnørpris, den forhenværende flyktningen fra Bosnia, og mye mer, – Leo Ajkic –

 

 

besøkte Sjøvegan videregående skole 14. februar. Elever og lærere kommer til å huske hans lille foredrag om hvordan folk lever sammen og bygger fellesskap gjennom felles interesse, nysgjerrighet og å utnytte hverandres sterke sider. Les om Leo Ajkic på sjovegan.vgs.no og se bildene på Flickr.

39559193804_d111d4bea6_z

Internasjonal uke oktober 2017.

 

Skolen har arrangert internasjonal uke.  Vår fotograf Inger-Kristin har lagt ut mange bilder fra uka.  Elevene i Gro-klassene fikk en sjanse til å vise fram kulturen i sine hjemland i mange flotte utstillinger. De la mye arbeid i dette, og resultatet var fantastisk.

Mhanna og Abdullah holdt et lite kurs i arabisk der alle lærte å hilse og å skrive navnet sitt. Mazen var sjef på kjøkkenet som serverte kylling med tilbehør etter syrisk oppskrift. Alle elevene hadde tilbud om å lære mer om bærekraftig utvikling og internasjonal handel.

Her er to små smakebiter fra utstillingene om Sudan og Etiopia.

Våre helter: Weini Sulieman

Weini Sulieman leder et eritreisk talkshow og intervjuer folk som hun inviterer til talkshowet. Noen av gjestene hennes er sangere, andre har bodd lenge i Europa og har forskjellige yrker og ulike erfaringer. Nyankomne flyktninger kan lære mye av intervjuene.

Eritreiske flyktninger som kommer til Europa, har det ofte vanskelig fordi språk og kultur er så fremmed. Weinis plan er å hjelpe andre eritreere til å få et bedre liv i Europa. Det er mange som ser videoene hennes på Youtube og lærer mye av dem.

Våre helter: Lilas Alzaeim

Lilas er en ung flyktning fra Syria. Hun kom til Stavanger med familien i 2012, og etter tre og et halvt år i Norge gikk hun ut av videregående skole med  15 seksere og en samlet poengsum på 60,1.  Nå studerer hun medisin. Hun er derfor et stort forbilde for noen andre syriske flyktninger som er interessert i å gjøre det godt på skolen og fortalte Grosalangen om henne.

Våre helter: Aklilu Lemma

Aklilu Lemma var en etiopisk lege og forsker. Han oppdaget at bærene til den viltvoksende etiopiske planten endod eller Phytolacca dodecandra er giftige for snegler, og at de kan brukes til å bekjempe de sneglene som er verter for Bilharzia-parasitten. Likevel er ikke planten giftig for mennesker og dyr, og giften nedbrytes biologisk.

Sykdommen schistosomiasis, som skyldes Bilharzia-parasitten, er den farligste og mest utbredte tropiske sykdommen etter malaria, Lemmas oppdagelse har derfor spart mange liv.

Bærene er blitt undersøkt og analysert ved Stanford university, og det virksomme stoffet som ble funnet, har fått navnet Lemmatoxin til ære for Lemma. i 1989 fikk Lemma the Right Livelihood Award in 1989 sammen med Legesse Wolde-Yohannes, for sin oppdagelse.

Nettsidene til forskjellige universiteter, etiopiske nettsider og selvfølgelig Wikipedia har artikler om Aklilu Lemma. Grosalangen lærte om ham av en elev.

Våre helter: Muna Kay

Muna Kay er en klesdesigner som bor i Minneapolis, USA.

Bilder av klærne hennes fins på facebook-profilene Muna modesty Clothing og  Modern&Modesty @MunaKHijabs.  Språket på disse profilene er hovedsakelig somali. Det fins dessuten mange bilder av Muna Kay sine klær på Instagram, Youtube og andre steder på nettet. Hun har butikker i Minneapolis, Dubai og kanskje flere steder, men selger også klær online.

Om seg selv skriver hun at hun ønsker å bygge på typisk muslimsk klestradisjon, men putte inn noen vestlige ideer. Hun påpeker at unge jenter ferdes ute blant folk som kler seg på måter som ikke passer seg for en ung muslimsk jente. Hun vil derfor skape klær som tillater unge jenter å uttrykke seg selv gjennom behagelige klær og samtidig beholde den anstendigheten som alle muslimske jenter og kvinner strever etter å oppnå.

Grosalangen lærte om Muna Kay av en elev på skolen.

Regnbueskolen

regnbueskolen01

Dette er regnbueskolen, og noen av denne skolens mange modige og flotte eleva, og de går i Gro 3 og i barne- og ungdomsarbeiderklassen. I høst delte noen av dem noen viktige spørsmål med oss : Korsen kan det ha sæ at vi ikkje er mer i lag – selv om vi er under samme tak? Koffør er det et bord i kantina for de fra Sjøvegan og et for de som er kommet fra Kabul ? Ka e det egentlig som gjør det vanskelig for oss å stikke innom de andre bordan? Kan det bli annerledes – bedre?

Disse spørsmålan og elevans sitt engasjement blei utgangspunktet for dette prosjektet. Målet har vært å gjøre veien fra Sjøvegan-bordet tel Kabul-bordet kortere gjennom å gi elevan mulighet tel samarbeid og samhandling om tema som vennskap, kommunikasjon og kulturforståelse.

Vi har møttest fleire gonga og jobba med om de spørsmålan elevan stilte . Vi har spist i lag, malt, songe, hatt gruppearbeid og spelt rollespill.

Vi e jo overbevist om at gode ting kan skje når folk møtes – om at vi først blir ordentlig virkelig for hverandre når vi dele tanka, erfaringer, bekymringer og drømma. Og vi tenke at vi alle treng litt hjelp tel det første møtet – treng å bli introdusert for hverandre. Så kan vi si hei i gangan – takke for sist – gratulere noen med ny jakke, dele en kaffekopp, snakke om været eller meninga med livet – kort sagt, være i lag og erfare at vi kjenne til de andre , at de andre vet kem vi e og helse på oss med navn! Sånn vet vi at vi høre tel – Sånn utvikle relasjona sæ – sånn blir vi gode kjenninga og noen gang venna! Og sånn tenke vi – kan vi også arbeide med integrering!

regnbueskolen02

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da Benjamin-prisen ble overrakt,

var alle elevene og lærerne samlet i kantina, og mange gjester var kommet til vår lille skole, med statsråd Elisabeth Aspaker fra regjeringen i spissen.

Juryen har medlemmer fra Utdanningsdirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Antirasistisk senter, Sametinget, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen i tillegg til Marit Hermansen. Nesten alle var til stede ved utdelingen.

Les på skolens nettside om arrangementet.

Guri Hjeltnes skrev en kronikk i aftenposten

Se bildene fra utdelingen. Her er våre tre sangere Henriette, Diana og Samir. 

tresangere

 

.

Benjaminprisen 2015

Oslo (NTB): I skarp konkurranse med skoler over hele landet får Sjøvegan videregående skole i Troms Benjaminprisen 2015 for sitt langsiktige antirasistiske arbeid.

– Det antirasistiske arbeidet står sterkt i skolens innsats for å skape et inkluderende skolemiljø der alle elever skal få mulighet til medvirkning og deltakelse, sier juryleder Guri Hjeltnes, direktør ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, mest kjent som HL-senteret.

Selve prisoverrekkelsen skjer 25. januar 2016 av en statsråd fra regjeringen. Seremonien foregår på Sjøvegan videregående skole.

Skolen utarbeidet for over 20 år siden Sjøveganmodellen, der grunntanken er at ungdom skal omgås på tvers av skillelinjer.

– Sjøveganmodellen har gitt oss en unik mulighet til å tilrettelegge for samhandling og vennskap blant ungdom på skolen, noe som har vært et viktig bidrag til at rasisme og fremmedfrykt ikke får grobunn i lokalsamfunnet, sier rektor Kjell Arne Giske.

Juryen beskriver Sjøvegans antirasistiske arbeid som en grunnbjelke i lokalsamfunnet i Salangen kommune.

Skoleåret er slutt!

Dette er den siste skoleuka! Vi har hatt de siste prøvene, bøkene er levert inn og det er på tide å ta ferie.

Vi ønsker alle elever, lærere og gjester på denne siden en riktig god sommer! Ramadan har begynt, og vi ønsker de muslimske elevene og muslimske lesere en lykkelig høytidsmåned.

Somali – norsk og norsk – somali ordliste

Grosalangen har utarbeidet små ordlister mellom somali og norsk, og mellom norsk og somali. De gir ikke hjelp med grammatikken og mangler dessverre mange vanlige ord, men de inneholder en del ord som somaliere bruker ved femtitimerskurset i samfunnskunnskap, og dessuten en del ord som er viktige i somalisk kultur. Ordlistene har sin opprinnelse i et prosjekt som vi gjennomførte på Sjøvegan for en del år siden.

Fattigdom

En rik pappa tok en dag sønnen sin med på en tur fordi han ønsket å vise gutten hvordan fattige folk hadde det. Derfor gikk de og besøkte en fattig bondefamilie.

På veien hjemover spurte pappaen sønnen sin: – Nå, hva lærte du? La du merke til hvor dårlig de hadde det?

Sønnen svarte: – Vi har en hund, de har fire hunder. Vi har et svømmebasseng, de bader i elva. Vi har lamper med lysrør som brenner om natta, de har stjernene. Vi kjøper mat, de dyrker den maten de spiser. Vi har tv, de bruker tiden med familien og slektningene. Vi har vegger og murer som beskytter oss, de har venner.

Og gutten la til: – Takk, pappa, for at du viste meg hvor fattige vi er.

(En afghansk elev fortalte denne historien)

 

Kurs om afghanere og afghansk kultur

Dag Ottar Hansen var på besøk i Salangen i dag 12. februar, og holdt kurs en hel dag om afghanere og afghansk kultur. Dag Ottar har bodd i landet i 8 år og snakker dari flytende. Nesten alle som arbeider med flyktninger i Salangen var med på kurset, sammen med tilreisende fra nabokommunene. Dagen var utrolig lærerik og alle var fornøyd. Salangennyheter skrev en lang artikkel. Se også Hansens egen side: http://hansencc.enklest.com/.

dagottarhansen

Skrive fortelling

Dette er en yndig animert kortfilm som forteller om ung kjærlighet.

https://www.youtube.com/tv?vq=medium#/watch?v=1D3_eRLVtR8

Elevene på ungdomsskolen skal lære å skrive fortellinger. Kanskje det er en god ide å be dem om å skrive denne animasjonsfilmen om til en fortelling? Når du skal skrive en fortelling, er det lurt å begynne rett på sak med substantiver i bestemt form. «Gutten satt på trappa utenfor det nye huset. Kassene var båret inn og flyttebilen var kjørt.»

Menneskerettighetskurs

Hver høst fra og med 2010  har Menneskerettighetsakademiet besøkt skolen og holdt et ukeskurs om menneskerettigheter. Halvparten av deltakerne har vært norske elever, og halvparten har vært elever fra Gro 4 og Gro 5. Alle som har uttalt seg mener at disse kursene har vært gode og interessante, og at de har bidratt til integrering på skolen.

Link til Menneskerettighetsakademiet

Salangen-nyheter er vår lokale nettavis. Her er referatet fra kurset i september 2012

Vurdering for læring

Skolen har deltatt i prosjektet Vurdering for læring i Midt-Troms, som var ledet av Torbjørn Lund ved Universitetet i Tromsø 2011.

I begrepet «vurdering for læring» ligger det en erkjennelse av at en god og gjennomtenkt  vurderingspraksis vil gjøre vurderingen både rettferdigere og mer faglig relevant.

Prosjektet Vurdering for læring fokuserer dessuten på elevens egenvurdering, noe som også er sterkt framme i Kunnskapsløftet og i vurderingsforskriften. Denne pedagogiske ideen har langt på vei avløst det møllspiste mantraet «Ansvar for egen læring», og tar sikte på å gjøre elevene til deltakere i vurderingsarbeidet.

Menneskerettighetskurset i 2011

Armans referat

Gro 5 var på kurs om menneskerettighetene på skolen fire dager i september 2011. Kurset ble arrangert av Menneskerettighetsakademiet, og Gro 5 deltok sammen med etnisk norske elever og elever fra forskjellige andre land fra klassene på studiespesialisering.

Elevene hadde forskjellig kultur, men på kurset ble de kjent med hverandre.
Alle hadde respekt for hverandre og var hyggelig med hverandre. For mange av
elevene var denne opplevelsen fullstendig ny og veldig spennende Det var første
gang i deres liv at de var sammen med norske og andre utenlandske elever som de aldri hadde snakket med før.

Menneskerettigheter betyr at alle mennesker har rett til å leve i frihet. Det betyr at alle må være fri fra tortur, grusom og umenneskelig behandling, og at de må være fri til å velge religion.

Ungdommene lærte om respekt, rettferdighet og likhet, men den viktigste lærdommen på kurset var at vi alle er vanlige mennesker. Det er ingen forskjeller mellom oss. Vi må ikke tenke at det har noe å si om en person er muslim eller kristen eller buddhist eller ingen av delene, og vi må ikke tenke at det er noe problem at mennesker har forskjellig hudfarge.

Det er mange land som ikke er demokratiske og har massevis av problemer, for eksempel tenker de ikke på kvinners rettigheter. Noen menn slår kona si eller døtrene sine. Slike menn må lære at vi alle er mennesker, og vi må ikke undertrykke rettighetene til andre. All har samme rett, enten de er menn eller
kvinner.

Heller ikke må vi behandle fattige og rike på forskjellig måte. Vi må ikke tenke slik at hun må vi respektere, for hun er jo rik, men vi vil ikke respektere henne, for stakkars henne, hun er bare fattig. Dette har elevene lært om menneskerettigheter.