Våre helter: Razan Zamzam.

Razan er født i Syria i 1996 og levde lykkelig der inntil krigen kom til landet hennes i 2011. Hun ble flyktning og kom til Norge i 2014. Hun har skrevet en bok som heter «Halvt Norsk Halvt Arabisk». Flere av elevene på Sjøvegan har lest denne boka og synes at den er god. Den ligger på internett som en pdf-fil og er gratis å lese.

Boka handler om hennes eget liv, om hennes barndom, flukten fra Syria og opplevelser i Norge, men det viktigste er at den er full av livsvisdom. Hun skriver om å finne seg selv, tenke positivt og snu skjebnen til sin egen fordel.

Hun bor i Oslo og studerer på universitetet der.

Notater om Afghanistans historie

50 000 f.kr.Det er funnet spor av mennesker som levde for 50 000 år siden i det området som heter Afghanistan i dag.
9 000 f.kr.For omtrent 11 000 år siden ser det ut til at mennesker begynte å drive jordbruk i den såkalte Fertile Crescent (fruktbare halvmåne) som strekker seg vestover fra det nåværende Irak og Tyrkia. Jordbruket spredte seg raskt til Afghanistan. I steinalderen var det jordbruk, fedrift, gruvedrift og handel i området. Det må ha eksistert kompliserte samfunn med sosial lagdeling allerede på denne tiden. (History of Agriculture in India, Up to C. 1200 A.D.  edited by Lallanji Gopa)
2000 f.kr.Grupper av halvnomader som hadde hester og snakket indoeuropeiske språk kom sørover fra Sentralasia. Regionen ble kalt Ariana. De fortsatte også videre både til India og til Europa. Dette forklarer det språklige slektskapet mellom iransk og europeiske språk.
1800 f.kr.Zoroastrianismen oppstod. Zoroaster kom fra Balkh. Denne religionen overlevde lenge i Afghanistan.
6. århundret f.kr.Området var en del av perser-riket.
330 e.krAlexander den store fra det gresktalende Macedonia erobret området, det vil si dagens Iran, Afghanistan og deler av India. Gresk kultur ble introdusert. I århundrene som fulgte, hadde greske, indiske og persiske riker makt i området etter tur.
305Området ble en del av det indiske Maurya – riket, som innførte buddhismen. Det fantes buddhister i Afghanistan i mange hundre år.
642Arabiske muslimer kom til Afghanistan, først til Herat og Zaranj. Umayyade-kalifatet omfattet Afghanistan. Administrasjonsspråket var arabisk.
750Etter år 750 var Afghanistan en del av Abbasidekalifatet, som hadde hovedstad i Bagdad og var mye mer åpent enn umayyadene for andre kulturer enn bare den arabiske.  Afghanistan var et av de viktigste sentrene for islamsk kultur under den islamske gullalderen. Ibn Sina, som var født i Bukhara, stammet fra Balkh på farssiden.
950-1100-talletDet afghanske området kom under ghaznavide-dynastiet. Nesten hele området var muslimsk.
1219Djengis Khan utslettet Herat, Balkh og Bamyan. Bykulturer ble ødelagt, og befolkningen måtte klare seg som bønder på landsbygda. Området kom under mongolsk styre.
1400-talletPashtunerne begynte å ekspandere vestover mot Kandahar, Kabul og Herat.
1500talletTimurid-riket brøt sammen. Området ble delt mellom usbekene, perserne og de indiske mughalene. Det er to hovedgrupper av pashtunere. Ghilzai- og Abdali-pashtunerne strides om Kandahar.Fram til 1700-tallet var det som heter Afghanistan i dag deler av tre riker: Khanatet Bukhara i nord, Shia-safavidene i vest, og Mughal-riket som hadde den største delen.
1709 – 1722Mir Wais Hotak (Ghilzai-pashtuner fra Kandahar) gjorde opprør mot safavidene,  bl.a. fordi perserne gjorde forsøk på å omvende pashtunerne til shiaer. (Jfr Taliban)  Han gjorde det afghanske området uavhengig av Persia. En pasjtunsk hær ledet av Mir Wais sin sønn Mahmud erobret perserriket, invasjonen startet i 1719, han erklærte seg som shah av Persia, men ble styrtet igjen i 1729 etter slaget ved Damghan. Med dette var ghilzaiene svekket og abdalaene så sin sjanse.
1738Den persiske erobreren Nader Shah erobret Kandahar. Hans hær satte videre ut for å erobre India, og den plyndret Delhi. De tok med seg Koh-i-noor-diamanten. Nader Shah og hæren hans erobret dagens Afghanistan, Khorasan og Kohistan og Delhi. I 1736 – 1747 styrte Nader Shah over Iran. Han var paranoid og ble til slutt drept av livvaktene sine.
1747Ahmad Shah Durrani (abdalah-pashtuner) fra Herat ble valgt til konge av Loya Jirga. Han forente til en viss grad alle pashtunerne, men han hadde begrenset makt over de pasjtunske stammene. Den afghanske staten hadde oppstått!
1761Ahmad Shah hadde skapt et afghansk imperium som omfattet Delhi og Kashmir. Han døde i 1772 eller 1776. Han er gravlagt i Kandahar. Det er et viktig poeng at han beseiret maharathaene og erobret deler av India. Han fylte bassenget i sikhenes gylne tempel i Amritsar med blod fra kuer som han hadde slaktet.
 India (britisk-støttete sikher) og Persia ble sterkere. Persia gjenerobret Khorasan og Kohistan. Handelen kollapset, Afghanistan ble isolert, skepsis til utenlandske ideer økte. Det var kaos i Afghanistan fram til 1826.
1834Britene var på frammarsj i India på 1700- og 1800-tallet. Ranjit Singh erobret Peshawar.
1839-18421. angloafghanske krig:  Storbritannia invaderte Afghanistan, men de britisk-indiske styrkene ble slått i 1842. Britene valgte i stedet å utøve økonomisk makt. De manipulerte stammehøvdinger og gjorde Afghanistan til en klientstat. Britene utnyttet interne motsetninger i Afghanistan.
1869Russland blir sterkere i nord. Khanen av Bokhara ble gjort til russisk vasall.
1876Britene erobret Quetta og gjorde byen til en britisk militærbase.
1878 – 18802. angloafghanske krig: I 1879 erobret britene Kandahar, og emir Yakub Khan undertegnet Gandamak-avtalen som ga britene kontroll over afghansk utenrikspolitikk og tillot britiske diplomater å bosette seg i Kabul. Britene ønsket å dele landet. Malalai ble drept i slaget ved Maiwand i 1880, der afghanerne seiret under hærføreren Ayub Khan. Til tross for det militære tapet, hadde Storbritannia stor  innflytelse i Afghanistan, og kontrollerte afghansk utenrikspolitikk.
1893Britene erobret nordvest-India slik at mange pashtunere kom under India. Delingen ble formalisert ved Durand-linjen. Mortimer Durand og Amir Abdur Rahman undertegnet avtalen om Durand-linjen, som delte opp de etniske pashtun- og baloch- områdene i to. Abdur Rahman ble tvunget til å godta avtalen. Britene trumfet den igjennom fordi de var plaget av pashtunske opprør.
1880 – 1901Amir Abdur Rahman fikk penger og våpen fra Storbritannia.  Han vær ansvarlig for massakrer på usbeker og hazaraer. Det ble økt pashtunsk bosetting i nord.  Lite utvikling av handel, utdannelse og sosiale forhold. Amir Abdur Rahman hevdet at makten var gitt ham fra Gud. Den russiske tsaren var et forbilde, han var en tyrannisk hersker som bygde en sentralisert stat og holdt på makten ved hjelp av våpenmakt, spionasje og et utviklet byråkrati. Det går an å se på ham som en forløper for Taliban.
1919Tredje afghankrigen begynner med kong Amanullahs angrep på India. Mange av de innfødte indiske styrkene deserterte fra den britiske hæren. Britene bombet Kabul i mai. Fredsavtale ble undertegnet i Rawalpindi i august. Amanullah Khan erklærte Afghanistan uavhengig og selvstendig. Afghanistan opprettet diplomatiske forbindelser med resten av verden.
1922Storbritannia anerkjente Afghanistans uavhengighet.
1919 – 1929Kong Amanullah var tilhenger av vestlige ideer. Han bygde skoler, begrenset religionens makt, mildere straffer, kvinnefrigjøring. Slaveri ble avskaffet i 1923. Styret endte med fiasko. Det oppsto opprør som ble ledet av Habibullah Kalakani, en tadsjik fra Kohistan, og førte til borgerkrig. Habibullah styrte i 9 måneder i 1929.
1926Ikke-angrepspakt med Sovjet ble undertegnet.
1929Nadir Khan hadde vært afghanernes hærfører i krigen mot britene. Far hans var guvernør i Herat. Han hadde støtte fra pashtunerne, og fikk hjelp fra britene til å avsette Habibullah. Han erklæres som konge. Han gjennomførte en forsiktig modernisering, men måtte ta hensyn til sterke stammehøvdinger. Universitetet i Kabul ble åpnet i 1932.
1933Nadir ble myrdet av hazara-studenten Abdul Khaliq. Sønnen Zahir Shah blir konge. Slutt på Durrani-dynastiet.
1946Afghanistan blir med i FN. Afghanistan deltok ikke i 2. verdenskrig.
1947Spent forhold til Pakistan pga Durand-linjen.
1952Helmand-dammen blir bygd. Olje blir funnet ved Shebergan.
1953I Iran skjer kuppet mot Mohammed Mossadegh. Mohammed Daoud Khan blir statsminister i Afghanistan, han knytter kontakter med Sovjet-unionen.  Sovjet og USA konkurrerte om innflytelse i Afghanistan.
1955-1956Pakistan velger USA sin side i den kalde krigen.
1956Dårlig forhold mellom Pakistan og Afghanistan. Nesten krig i 1955. I 1956 stengte Pakistan grensen, og Sovjet hjalp Afghanistan. Mye av dette var en personkonflikt.
1960talletSalang-veien og tunnel på 2.6 kilometer ble bygd med sovjetiske penger. Den forbinder Kabul med Nord-Afghanistan. Det var demokratiske valg i Afghanistan. Kvinnelig stemmerett innføres. Kommunistpartiet blir stiftet.
1964Kong Zahir Sjah innfører en ny grunnlov etter press.  Grunnlovsperioden starter. Salang-tunnelen er ferdig.
1972 – 1973Zahir Shah ble styrtet og gikk i eksil i Roma. Kongens fetter Mohammed Daoud Khan erklærte Afghanistan som republikk med  seg selv som president. Kommunistene støtter kuppet.
1975En islamistisk fundamentalistisk motstandsbevegelse ble dannet, og lederne (Gulbuddin Hikmetyar, Burhanuddin Rabbani og Ahmad Shah Massoud) flyktet til Peshawar der de fikk støtte fra Pakistan.
27. april 1978Sovjetiskstøttet kupp, den såkalte aprilrevolusjonen. Mohammed Daoud Khan ble drept av PDPA. Noor Mohammed Taraki tok makten.
1979Juli: President Carter godtok at USA gav hemmelig hjelp til mujahedin som var motstandere av Noor Mohammed Taraki, vel vitende om at dette ville utløse en sovjetisk militærintervensjon. (Omrani/Leeming side 724) Mujahedin ble også støttet av Pakistan. Taraki ble myrdet i september av Hafizullah Amin, som igjen ble drept i et sovjetisk  kupp i desember 1979. Sovjet invaderte Afghanistan og innsatte marionetten Babrak Karmal som president. Dermed var de direkte involvert i borgerkrigen. Noen i USA trodde at Sovjet prøvde å sikre seg makten over oljen i Midtøsten, og kanskje utnytte revolusjonen i Iran politisk.
15.mars 79I Herat ledet Ismail Khan et opprør mot Sovjet. Sovjet ødela byen totalt, og 20000 innbyggere ble drept. Ismael førte krig mot Sovjet i ti år.
1980USA boikottet OL i Moskva og sluttet å selge hvete til Sovjet. I Afghanistan startet krigen mot Sovjet.
1982CIA og president Reagans regjering støttet Mujahedin. Kongressmannen Charlie Wilson skaffer penger og får Saudi-Arabia til å gjøre det samme. 40 milliarder dollar til sammen. Pengene ble kanalisert gjennom ISI til Gulbuddin Hekmatyar. Det fins en kjent bok om denne saken, som også er filmet. (Charlie Wilson’s war)
1986Mujahedin får mer enn 2000 Stinger missiles fra USA som våpen mot de sovjetiske hind-helikopterne. Dette var de første beviselige amerikanske våpnene i Afghanistan. Karmal blir ertattet av Najibullah, som det er forskjellige meninger om. Mange flyktninger på Sjøvegan har sagt at han var en god leder, mens enkelte mener at han var en sovjetisk gallionsfigur.
1987Meena (Rawa)’s grunnlegger myrdet i Quetta
1988Gorbatsjov bestemmer at den sovjeiske tilbaketrekkingen skal starte 15. mai.
1989Sovjets okkupasjon slutt. Krigen hadde drept 1 million afghanere og 6 millioner var flyktninger. Troppene ble trukket ut.
1989Den borgerkrigen som alle visste ville komme, startet mellom den kommunistiske regjeringen og mujahedin. Mohammed Najibullah hadde støtte fra Sovjet, mens USA støttet mujahedin.
16. april 92Najibullah mistet makten, han bodde heretter i FN-hovedkvarteret i Kabul.
28. april 1992Militsen til tasjikene Burhanuddin Rabbani  og Ahmad Shah Massoud erobret Kabul. I juni dannes et nytt styre ledet av Burhanuddin Rabbani. Pashtunerne var ikke glad for at Kabul var i hendene på tadsjiker. De politiske partiene unntatt Gulbuddin skrev under på en fredsavtale. Gulbuddin Hekmatyar, som hadde støtte fra Pakistan, nektet å anerkjenne det nye styret. Herat var kontrollert av Ismael Khan, den gamle helten fra kampene mot Sovjet.
mai 1992Det midlertidige regjeringsrådet under Asif Mosheini og Sayd Ali Javed kom med regler om kvinneklær, noe som ifølge Malalai Joya viser at det var liten forskjell på regjeringen og Taliban sitt kvinnesyn. (Malalai Joya: Kvinne blant krigsherrer)
11. feb  93Massedrap på hazaraer i bydelen Afshar i Kabul.
1994General Dostum slo seg sammen med Gulbuddin og angrep Kabul. Pasjtuneren Gulbuddin Hekmatyar, tadjiken Massoud og Rashid Dostum slåss om Kabul. Også  Sayyaf(med støtte fra Saudi-Arabia), og Mazari( med støtte fra Iran) og Burhanuddin Rabbani  var med i kampene.  Kabul ble nesten helt ødelagt og befolkningen terrorisert.
1994Taliban dukker opp og tar kontroll over mange provinser med støtte fra Pakistan. Mange i Afghanistan har håp om at Taliban kan greie å avslutte borgerkrigen. Mullah Omar tilhørte en fattig familie fra Hotak-stammen av Ghilzai-pashtunere.

Hovedkildene er:

Tim Bird & Alex Marshall: Afghanistan. How the West lost its way. Yale university press 2011.

Omrani – Leeming – Chatwick: Afghanistan. A companion and guide. Odyssey books 2005 – 2011.

Wikipedia, forskjellige relevante artikler, slik de var i 2013 og 2014.

Disse notatene slutter i 1994.

Den pakistanske journalisten Ahmed Rashid har skrevet klassikeren Taliban, som ble gitt ut første gang i 2001.

Det fins selvfølgelig mange bøker om Afghanistan og Afghanistans historie. En av dem er skrevet av Carsten Jensen & Anders Sømme Hammer: «Alt dette kunne vært unngått». En reise gjennom det nye Afghanistan.

Skriftsystemet i Etiopia og Eritrea

Tigrinja og amharisk blir skrevet med dette syllabariet, kalt Fidäl. Det er svært gammelt, og ble først ble brukt til å skrive ned religiøse tekster på språket Geez, en forgjenger til de moderne språkene i området. Fidäl består av rundt 35 konsonanter som blir modifisert på 7 måter for å representere kombinasjoner av konsonant pluss kort vokal. Skriften kan altså gjengi 7 vokaler. Uttalen av mange av konsonantene er svært forskjellig fra norsk. De to konsonantene som er gjengitt med spørsmålstegn her, fins det paralleller til i arabisk. De eksplosive konsonantene, som her er gjengitt med konsonant-apostrof, er vanskelige å uttale for nordeuropeere.

 Ms Bissirat – Tigrinya lessons på Youtube

Ms Bissirat – Useful Tigrinya phrases

Omniglot – Useful phrases på tigrinya

Noen grunnleggende ord og uttrykk på tigrinya

Malalai fra Maiwand

Malalai var datter av en gjeter fra Khig, en liten landsby i utkanten av slagmarken i Maiwand. Både faren og forloveden hennes var med i Ayubs hær under angrepet på britene 27. juli 1880, noen sier at dette også var bryllupsdagen hennes. Malalai var der sammen med mange andre kvinner for å hjelpe med å stelle de sårete, og for å hjelpe soldatene med forsyninger av vann og våpen.

Etter hvert utviklet slaget seg slik at den afghanske hæren begynte å miste motet til tross for at den var større enn den britiske, og krigslykken så ut til å snu til fordel for britene. Da Malalai så dette, tok hun av seg hodeplagget og ropte ut:

Min unge kjærlighet! Hvis du ikke faller i slaget ved Maiwand,
Ved Gud, du vil bli minnet som et symbol på skam!

Dette ga mange av de afghanske frihetskjemperne ny innsatsvilje, så de fordoblet sine anstrengelser. I det øyeblikket falt en av frihetskjempernes fremste flaggbærerne for en britisk kule, og Malalai gikk fram, løftet flagget (noen sier at hun laget et flagg av hodeplagget sitt) og sang en landai, et kort vers i en tradisjonell diktform:

Med en bloddråpe fra min kjæreste
spilt i forsvaret av vårt hjemland
vil jeg sette en skjønnhetsflekk på min panne
som får rosen i hagen til å blekne.

Men da ble Malalai selv slått til jorden og drept. Likevel hadde ordene gitt hennes landsmenn ny styrke, og snart ga britenes linjer etter og brøt sammen, noe som førte til en katastrofal retrett tilbake til Kandahar og det største nederlaget for den anglo-indiske hæren i den andre afghan-krigen. Etterpå ga Ayub Kahn en spesiell æresbevisning til Malalai, og hun ble ført til sin egen landsby, der graven hennes kan besøkes den dag i dag.

Britiske kilder nevner ikke Malalai og den rollen hun hadde i slaget. Det kan hende at ingen av britene la merke til det hun gjorde, eller de oppfattet ikke handlingene hennes som så betydningsfulle som afghanerne. Det er sjelden at kvinner blir nevnt i beretninger fra krig.

Ved siden av innsatsen til Malalai er det mange andre faktorer som var til afghanernes fordel den dagen, slik som terrenget og de to hærenes posisjon, antallet soldater, dyktig bruk av artilleri og kanskje noen ukloke avgjørelser på britisk side. Men det er uansett ingen tvil om at hennes handlinger har gjort henne fortjent til en status som en nasjonal helt, og hun blir fremdeles holdt i ære. Skoler, sykehus og til og med et ukeblad for kvinner er blitt oppkalt etter henne. Malalai er også et populært jentenavn, med Malalai Joya som en sjelden kvinnelig stemme i nyere afghansk politikk.

Oversatt fra afghanland.com

Malala, som fikk Nobels fredspris i 2014, er oppkalt etter Malala (Malalai) fra Maiwand.

Mullah Nasruddin og renselsen

Mullah Nasruddin svarte ofte på teologiske spørsmål som vennene hans gikk og grublet over, siden han var en lærd og høyt respektert mann.

En dag spurte en av vennene hans: «Mullah, hvilken side skal jeg bøye meg mot når jeg foretar den rituelle renselsen ute i elva?»

«Mot den siden hvor du la fra deg klærne», svarte mullah Nasruddin.

Ordtak fra Afghanistan

Denne knuten kunne du knyte opp med fingrene. Så hvorfor bruker du tennene?
Det er både friske og tørre trær i skogen.
De fem fingrene er ikke like lange.
Når du skal dele, må du telle ørene. Når du spanderer, må du ikke tenke på kronene.
Når dråpene samler seg, blir de til en sjø.
Det er ikke sikkert det er valnøtter selv om det er kuleformet.
Det blir ikke sommer med den første blomsten.
Den fjerne trommen låter bedre enn den som er nær.
Du skal ikke finne fram støvlene før du ser vannet.
Det er umulig å stanse vannet i en bekk.
Ingen tenker positivt om en mann før han er død.
Det er umulig å dele vann med ei vedskie.
Den som får gjøre feil uhindret, gjør feilen om igjen.
Du skal ikke erte andre, ellers blir det til en vane.
En klok fiende er bedre enn en dum venn.
Samme hvor du er i verden, så er himmelen blå.
Første gang vi møtes, er vi venner; andre gang vi møtes, er vi brødre.
Eddik som er gratis, smaker søtere enn honning.
Det er det samme eselet, men med en ny sal.

Elevene lærte oss disse ordtakene.

Noen erfaringer med norskfaget

Elever som har norske venner og jobb utenfor skolen, har oftest rask framgang i norsk. Elever som arbeider mye med lærebøkene og leksene, har også oftest rask framgang. Likevel tar det lang tid å lære et nytt språk fullstendig.

Når elevene fra Gro-klassene starter på videregående skole, har de fleste elevene ikke rukket å bli like flinke som de flinkeste norskfødte 16-åringene til å skrive artikler, lese vanskelige bøker og til å finne ord i diskusjoner. Likevel greier de seg i de norske klassene når de arbeider hardt; det er dette som er målet vårt på Sjøvegan. Deretter fortsetter elevene framgangen på videregående skole,  i retning mot det store målet som det er å nå igjen de elevene som er født i Norge.

La oss som et tankeeksperiment si at målet for skolens norskopplæring er det nivået som elevene har nådd etter to år på videregående skole. Videre tenker vi oss at en Gro-elev som allerede kan lese når han kommer til Sjøvegan, har seks år på seg til å nå målet: Fire år i Gro-klassene, og to år på videre-gående skole. Denne eleven har følgelig brukt 67 % av opplæringstiden når han eller hun går ut av Gro 5.

Et norskfødt barn har omtrent 8 år norskopplæring i grunnskolen etter at det har lært å lese og skrive. Deretter blir det tilbudt 2 år på videregående skole. En norskfødt elev har da brukt omtrent 80 % av den samlete opplæringstiden når han eller hun går ut av ungdomsskolens 10. klasse.

Denne lille forskjellen er en grunn til at vi finner det riktig å sette karakter i norsk ut fra et ungdomsskolepensum der vi har beholdt det mest sentrale samtidig som vi har oversett visse områder som det ikke er blitt tid til å undervise i.

Norsk i videregående skole

Alle elever har sterke og svake sider. De minoritetsspråklige elevenes fortrinn i norsktimene på videregående skole kan være at de har studert det norske språkets grammatikk, at de kjenner forskjellige og uvante måter å komponere fortellinger på, og at de kan utnytte ulike miljøer og tankemåter i sin egen skriving og muntlige aktivitet. Handikappene deres er blant annet ofte at de har et mindre norsk ordforråd enn mange norske elever, at ordstillingen ikke er helt feilfri og at de vanligvis ikke kjenner alle unntakene i det norske bøyningssystemet.

Hvilke språkfeil er store, og hvilke er små? Er det en stor eller liten feil når en elev med et annet morsmål setter setningsleddene i feil rekkefølge? Det er en nasjonal utfordring å etablere et vurderingssystem og en vurderingskultur som tar hensyn til de ulike elevenes sterke og svake sider og å veie dem opp mot hverandre.

Fra skoleåret 2013 – 2014 bruker vi en læreplan som er døpt Læreplan i norsk for elever i vgo med kort botid i Norge. Denne planen bygger på den ordinære læreplanen, men inneholder et tydeligere språklæringsperspektiv, gir støtte til å forstå norsk språk og kultur, og trekker inn elevenes kunnskap om eget språk og egen kultur.
Dette løser en del problemer for denne elevgruppa i videregående skole, og dermed for det norske samfunnet.

Leo Ajkic krysser polarsirkelen

39372893475_fac62bf020_bProgramlederen, skuespilleren, mot-takeren av Fritt Ord sin honnørpris, den forhenværende flyktningen fra Bosnia, og mye mer, – Leo Ajkic –

besøkte Sjøvegan videregående skole 14. februar. Elever og lærere kommer til å huske hans lille foredrag om hvordan folk lever sammen og bygger fellesskap gjennom felles interesse, nysgjerrighet og å utnytte hverandres sterke sider.  Se bildene på Flickr.

39559193804_d111d4bea6_z

Bøker fra Etiopia

Reidulf Molvær oversetter bøker fra amharisk til norsk, og gir dem ut på Bokvennen forlag. Dessuten skriver han kunnskapsrike for- og etterord.

Hvorfor skulle jeg sove? Etiopiske eventyr,  samlet av Mahteme-Sillase Welde-Mesqel. Eventyr er eventyr over hele verden til alle tider, men denne rikholdige samlingen inneholder likevel mye som er svært forskjellig fra Asbjørnsen og Moe eller brødrene Grimm. Livet i et tradisjonelt samfunn er hardt, og det er ikke alltid lett å klare seg. Det gjelder å ha gode venner og det gjelder å være smart. Godhet og ærlighet er ikke alltid den beste veien til målet.

Filosofiske tanker 1-2 av Zera-Yaqob og Welde-Hiywet Zera-Yaqob levde i siste del av 1600-tallet. Intrykk fra kamper mellom katolske misjonærer og  det koptiske presteskapet gjorde ham til forkjemper for en deisme som minner om den som europeiske filosofer forfektet på samme tid. Alle kristne dogmer måtte forkastes, hevder han; det eneste som blir stående av kristendommen er det som samsvarer med erfaring og sunn fornuft.

Europeiske rasister fikk problemer da de oppdaget verket; det var nemlig vanskelig å forsone seg med at en afrikansk filosof helt på egenhånd kunne nå det samme nivået og trekke de samme konklusjoner som europeerne.

Zera-Yaqobs elev Welde-Hiywet gav praktiske råd i moralske spørsmål.

Tobbia – en etiopisk romanse av Afewerq Gebre-Iyesus Denne lille boka er Etiopias første moderne roman, utgitt første gang  i 1908. Handlingen er lagt til 300-tallet og gir i fiksjonsform et bilde av Etiopias overgang til kristendommen. Alt står og faller med holdningene til en ung konge, som gjennomgår to forandringer i romanen. Det første trinnet er overgangen fra en brutal krigerkonge til en klok humanistisk hersker, noe han oppnår ved egne resonnementer på bakgrunn av erfaringer han gjør i felten. Det andre trinnet tar han fordi han er blitt forelsket i den vakre Tobbia, som er kristen. Siden han er klok og medmenneskelig, kan han ikke tvinge henne til ekteskap; han må derfor gå over til hennes tro. Hele det etiopiske folket følger ham så av egen fri vilje.

Pioneren Araya av Girmachew Tekle-Hawariyat er en stort anlagt historisk roman som tar opp moderniseringen av Etiopia på 1900-tallet. Det gamle Etiopia og den italienske okkupasjonen blir omtalt, og helten Araya sitt arbeid for å modernisere Etiopia blir rost.

Internasjonal uke oktober 2017.

 

Skolen har arrangert internasjonal uke.  Vår fotograf Inger-Kristin har lagt ut mange bilder fra uka.  Elevene i Gro-klassene fikk en sjanse til å vise fram kulturen i sine hjemland i mange flotte utstillinger. De la mye arbeid i dette, og resultatet var fantastisk.

Mhanna og Abdullah holdt et lite kurs i arabisk der alle lærte å hilse og å skrive navnet sitt. Mazen var sjef på kjøkkenet som serverte kylling med tilbehør etter syrisk oppskrift. Alle elevene hadde tilbud om å lære mer om bærekraftig utvikling og internasjonal handel.

Her er to små smakebiter fra utstillingene om Sudan og Etiopia.

Våre helter: Weini Sulieman

Weini Sulieman leder et eritreisk talkshow og intervjuer folk som hun inviterer til talkshowet. Noen av gjestene hennes er sangere, andre har bodd lenge i Europa og har forskjellige yrker og ulike erfaringer. Nyankomne flyktninger kan lære mye av intervjuene.

Eritreiske flyktninger som kommer til Europa, har det ofte vanskelig fordi språk og kultur er så fremmed. Weinis plan er å hjelpe andre eritreere til å få et bedre liv i Europa. Det er mange som ser videoene hennes på Youtube og lærer mye av dem.

Våre helter: Lilas Alzaeim

Lilas er en ung flyktning fra Syria. Hun kom til Stavanger med familien i 2012, og etter tre og et halvt år i Norge gikk hun ut av videregående skole med  15 seksere og en samlet poengsum på 60,1.  Nå studerer hun medisin. Hun er derfor et stort forbilde for noen andre syriske flyktninger som er interessert i å gjøre det godt på skolen og fortalte Grosalangen om henne.

Våre helter: Aklilu Lemma

Aklilu Lemma var en etiopisk lege og forsker. Han oppdaget at bærene til den viltvoksende etiopiske planten endod eller Phytolacca dodecandra er giftige for snegler, og at de kan brukes til å bekjempe de sneglene som er verter for Bilharzia-parasitten. Likevel er ikke planten giftig for mennesker og dyr, og giften nedbrytes biologisk.

Sykdommen schistosomiasis, som skyldes Bilharzia-parasitten, er den farligste og mest utbredte tropiske sykdommen etter malaria, Lemmas oppdagelse har derfor spart mange liv.

Bærene er blitt undersøkt og analysert ved Stanford university, og det virksomme stoffet som ble funnet, har fått navnet Lemmatoxin til ære for Lemma. i 1989 fikk Lemma the Right Livelihood Award in 1989 sammen med Legesse Wolde-Yohannes, for sin oppdagelse.

Nettsidene til forskjellige universiteter, etiopiske nettsider og selvfølgelig Wikipedia har artikler om Aklilu Lemma. Grosalangen lærte om ham av en elev.

Våre helter: Muna Kay

Muna Kay er en klesdesigner som bor i Minneapolis, USA.

Bilder av klærne hennes fins på facebook-profilene Muna modesty Clothing og  Modern&Modesty @MunaKHijabs.  Språket på disse profilene er hovedsakelig somali. Det fins dessuten mange bilder av Muna Kay sine klær på Instagram, Youtube og andre steder på nettet. Hun har butikker i Minneapolis, Dubai og kanskje flere steder, men selger også klær online.

Om seg selv skriver hun at hun ønsker å bygge på typisk muslimsk klestradisjon, men putte inn noen vestlige ideer. Hun påpeker at unge jenter ferdes ute blant folk som kler seg på måter som ikke passer seg for en ung muslimsk jente. Hun vil derfor skape klær som tillater unge jenter å uttrykke seg selv gjennom behagelige klær og samtidig beholde den anstendigheten som alle muslimske jenter og kvinner strever etter å oppnå.

Grosalangen lærte om Muna Kay av en elev på skolen.

Regnbueskolen

regnbueskolen01

Dette er regnbueskolen, og noen av denne skolens mange modige og flotte eleva, og de går i Gro 3 og i barne- og ungdomsarbeiderklassen. I høst delte noen av dem noen viktige spørsmål med oss : Korsen kan det ha sæ at vi ikkje er mer i lag – selv om vi er under samme tak? Koffør er det et bord i kantina for de fra Sjøvegan og et for de som er kommet fra Kabul ? Ka e det egentlig som gjør det vanskelig for oss å stikke innom de andre bordan? Kan det bli annerledes – bedre?

Disse spørsmålan og elevans sitt engasjement blei utgangspunktet for dette prosjektet. Målet har vært å gjøre veien fra Sjøvegan-bordet tel Kabul-bordet kortere gjennom å gi elevan mulighet tel samarbeid og samhandling om tema som vennskap, kommunikasjon og kulturforståelse.

Vi har møttest fleire gonga og jobba med om de spørsmålan elevan stilte . Vi har spist i lag, malt, songe, hatt gruppearbeid og spelt rollespill.

Vi e jo overbevist om at gode ting kan skje når folk møtes – om at vi først blir ordentlig virkelig for hverandre når vi dele tanka, erfaringer, bekymringer og drømma. Og vi tenke at vi alle treng litt hjelp tel det første møtet – treng å bli introdusert for hverandre. Så kan vi si hei i gangan – takke for sist – gratulere noen med ny jakke, dele en kaffekopp, snakke om været eller meninga med livet – kort sagt, være i lag og erfare at vi kjenne til de andre , at de andre vet kem vi e og helse på oss med navn! Sånn vet vi at vi høre tel – Sånn utvikle relasjona sæ – sånn blir vi gode kjenninga og noen gang venna! Og sånn tenke vi – kan vi også arbeide med integrering!

regnbueskolen02

Da Benjamin-prisen ble overrakt,

var alle elevene og lærerne samlet i kantina, og mange gjester var kommet til vår lille skole, med statsråd Elisabeth Aspaker fra regjeringen i spissen.

Juryen har medlemmer fra Utdanningsdirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Antirasistisk senter, Sametinget, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen i tillegg til Marit Hermansen. Nesten alle var til stede ved utdelingen.

Les på skolens nettside om arrangementet.

Guri Hjeltnes skrev en kronikk i aftenposten

Se bildene fra utdelingen. Her er våre tre sangere Henriette, Diana og Samir. 

tresangere

 

.

Benjaminprisen 2015

Oslo (NTB): I skarp konkurranse med skoler over hele landet får Sjøvegan videregående skole i Troms Benjaminprisen 2015 for sitt langsiktige antirasistiske arbeid.

– Det antirasistiske arbeidet står sterkt i skolens innsats for å skape et inkluderende skolemiljø der alle elever skal få mulighet til medvirkning og deltakelse, sier juryleder Guri Hjeltnes, direktør ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, mest kjent som HL-senteret.

Selve prisoverrekkelsen skjer 25. januar 2016 av en statsråd fra regjeringen. Seremonien foregår på Sjøvegan videregående skole.

Skolen utarbeidet for over 20 år siden Sjøveganmodellen, der grunntanken er at ungdom skal omgås på tvers av skillelinjer.

– Sjøveganmodellen har gitt oss en unik mulighet til å tilrettelegge for samhandling og vennskap blant ungdom på skolen, noe som har vært et viktig bidrag til at rasisme og fremmedfrykt ikke får grobunn i lokalsamfunnet, sier rektor Kjell Arne Giske.

Juryen beskriver Sjøvegans antirasistiske arbeid som en grunnbjelke i lokalsamfunnet i Salangen kommune.

Somali – norsk og norsk – somali ordliste

Grosalangen har utarbeidet små ordlister mellom somali og norsk, og mellom norsk og somali. De gir ikke hjelp med grammatikken og mangler dessverre mange vanlige ord, men de inneholder en del ord som somaliere bruker ved femtitimerskurset i samfunnskunnskap, og dessuten en del ord som er viktige i somalisk kultur. Ordlistene har sin opprinnelse i et prosjekt som vi gjennomførte på Sjøvegan for en del år siden.

Fattigdom

En rik pappa tok en dag sønnen sin med på en tur fordi han ønsket å vise gutten hvordan fattige folk hadde det. Derfor gikk de og besøkte en fattig bondefamilie.

På veien hjemover spurte pappaen sønnen sin: – Nå, hva lærte du? La du merke til hvor dårlig de hadde det?

Sønnen svarte: – Vi har en hund, de har fire hunder. Vi har et svømmebasseng, de bader i elva. Vi har lamper med lysrør som brenner om natta, de har stjernene. Vi kjøper mat, de dyrker den maten de spiser. Vi har tv, de bruker tiden med familien og slektningene. Vi har vegger og murer som beskytter oss, de har venner.

Og gutten la til: – Takk, pappa, for at du viste meg hvor fattige vi er.

(En afghansk elev fortalte denne historien)

 

Kurs om afghanere og afghansk kultur

Dag Ottar Hansen var på besøk i Salangen i dag 12. februar 2014, og holdt kurs en hel dag om afghanere og afghansk kultur. Dag Ottar har bodd i landet i 8 år og snakker dari flytende. Nesten alle som arbeider med flyktninger i Salangen var med på kurset, sammen med tilreisende fra nabokommunene. Dagen var utrolig lærerik og alle var fornøyd.

dagottarhansen

Menneskerettighetskurs

Hver høst fra og med 2010  har Menneskerettighetsakademiet besøkt skolen og holdt et ukeskurs om menneskerettigheter. Halvparten av deltakerne har vært norske elever, og halvparten har vært elever fra Gro 4 og Gro 5. Alle som har uttalt seg mener at disse kursene har vært gode og interessante, og at de har bidratt til integrering på skolen.

Link til Menneskerettighetsakademiet

Salangen-nyheter er vår lokale nettavis. Her er referatet fra kurset i september 2012