Mullah Nasruddin og renselsen

Mullah Nasruddin svarte ofte på teologiske spørsmål som vennene hans gikk og grublet over, siden han var en lærd og høyt respektert mann.

En dag spurte en av vennene hans: «Mullah, hvilken side skal jeg bøye meg mot når jeg foretar den rituelle renselsen ute i elva?»

«Mot den siden hvor du la fra deg klærne», svarte mullah Nasruddin.

Ordtak fra Afghanistan

Denne knuten kunne du knyte opp med fingrene. Så hvorfor bruker du tennene?
Det er både friske og tørre trær i skogen.
De fem fingrene er ikke like lange.
Når du skal dele, må du telle ørene. Når du spanderer, må du ikke tenke på kronene.
Når dråpene samler seg, blir de til en sjø.
Det er ikke sikkert det er valnøtter selv om det er kuleformet.
Det blir ikke sommer med den første blomsten.
Den fjerne trommen låter bedre enn den som er nær.
Du skal ikke finne fram støvlene før du ser vannet.
Det er umulig å stanse vannet i en bekk.
Ingen tenker positivt om en mann før han er død.
Det er umulig å dele vann med ei vedskie.
Den som får gjøre feil uhindret, gjør feilen om igjen.
Du skal ikke erte andre, ellers blir det til en vane.
En klok fiende er bedre enn en dum venn.
Samme hvor du er i verden, så er himmelen blå.
Første gang vi møtes, er vi venner; andre gang vi møtes, er vi brødre.
Eddik som er gratis, smaker søtere enn honning.
Det er det samme eselet, men med en ny sal.

Elevene lærte oss disse ordtakene.

Noen erfaringer med norskfaget

Elever som har norske venner og jobb utenfor skolen, har oftest rask framgang i norsk. Elever som arbeider mye med lærebøkene og leksene, har også oftest rask framgang. Likevel tar det lang tid å lære et nytt språk fullstendig.

Når elevene fra Gro-klassene starter på videregående skole, har de fleste elevene ikke rukket å bli like flinke som de flinkeste norskfødte 16-åringene til å skrive artikler, lese vanskelige bøker og til å finne ord i diskusjoner. Likevel greier de seg i de norske klassene når de arbeider hardt; det er dette som er målet vårt på Sjøvegan. Deretter fortsetter elevene framgangen på videregående skole,  i retning mot det store målet som det er å nå igjen de elevene som er født i Norge.

La oss som et tankeeksperiment si at målet for skolens norskopplæring er det nivået som elevene har nådd etter to år på videregående skole. Videre tenker vi oss at en Gro-elev som allerede kan lese når han kommer til Sjøvegan, har seks år på seg til å nå målet: Fire år i Gro-klassene, og to år på videre-gående skole. Denne eleven har følgelig brukt 67 % av opplæringstiden når han eller hun går ut av Gro 5.

Et norskfødt barn har omtrent 8 år norskopplæring i grunnskolen etter at det har lært å lese og skrive. Deretter blir det tilbudt 2 år på videregående skole. En norskfødt elev har da brukt omtrent 80 % av den samlete opplæringstiden når han eller hun går ut av ungdomsskolens 10. klasse.

Denne lille forskjellen er en grunn til at vi finner det riktig å sette karakter i norsk ut fra et ungdomsskolepensum der vi har beholdt det mest sentrale samtidig som vi har oversett visse områder som det ikke er blitt tid til å undervise i.

Norsk i videregående skole

Alle elever har sterke og svake sider. De minoritetsspråklige elevenes fortrinn i norsktimene på videregående skole kan være at de har studert det norske språkets grammatikk, at de kjenner forskjellige og uvante måter å komponere fortellinger på, og at de kan utnytte ulike miljøer og tankemåter i sin egen skriving og muntlige aktivitet. Handikappene deres er blant annet ofte at de har et mindre norsk ordforråd enn mange norske elever, at ordstillingen ikke er helt feilfri og at de vanligvis ikke kjenner alle unntakene i det norske bøyningssystemet.

Hvilke språkfeil er store, og hvilke er små? Er det en stor eller liten feil når en elev med et annet morsmål setter setningsleddene i feil rekkefølge? Det er en nasjonal utfordring å etablere et vurderingssystem og en vurderingskultur som tar hensyn til de ulike elevenes sterke og svake sider og å veie dem opp mot hverandre.

Fra skoleåret 2013 – 2014 bruker vi en læreplan som er døpt Læreplan i norsk for elever i vgo med kort botid i Norge. Denne planen bygger på den ordinære læreplanen, men inneholder et tydeligere språklæringsperspektiv, gir støtte til å forstå norsk språk og kultur, og trekker inn elevenes kunnskap om eget språk og egen kultur.
Dette løser en del problemer for denne elevgruppa i videregående skole, og dermed for det norske samfunnet.