Alle innlegg av eyvrii

Om eyvrii

I am a teacher in Troms, Norway

Ordtak fra Afghanistan

Denne knuten kunne du knyte opp med fingrene. Så hvorfor bruker du tennene?
Det er både friske og tørre trær i skogen.
De fem fingrene er ikke like lange.
Når du skal dele, må du telle ørene. Når du spanderer, må du ikke tenke på kronene.
Når dråpene samler seg, blir de til en sjø.
Det er ikke sikkert det er valnøtter selv om det er kuleformet.
Det blir ikke sommer med den første blomsten.
Den fjerne trommen låter bedre enn den som er nær.
Du skal ikke finne fram støvlene før du ser vannet.
Det er umulig å stanse vannet i en bekk.
Ingen tenker positivt om en mann før han er død.
Det er umulig å dele vann med ei vedskie.
Den som får gjøre feil uhindret, gjør feilen om igjen.
Du skal ikke erte andre, ellers blir det til en vane.
En klok fiende er bedre enn en dum venn.
Samme hvor du er i verden, så er himmelen blå.
Første gang vi møtes, er vi venner; andre gang vi møtes, er vi brødre.
Eddik som er gratis, smaker søtere enn honning.
Det er det samme eselet, men med en ny sal.

Elevene lærte oss disse ordtakene.

Noen erfaringer med norskfaget

Elever som har norske venner og jobb utenfor skolen, har oftest rask framgang i norsk. Elever som arbeider mye med lærebøkene og leksene, har også oftest rask framgang. Likevel tar det lang tid å lære et nytt språk fullstendig.

Når elevene fra Gro-klassene starter på videregående skole, har de fleste elevene ikke rukket å bli like flinke som de flinkeste norskfødte 16-åringene til å skrive artikler, lese vanskelige bøker og til å finne ord i diskusjoner. Likevel greier de seg i de norske klassene når de arbeider hardt; det er dette som er målet vårt på Sjøvegan. Deretter fortsetter elevene framgangen på videregående skole,  i retning mot det store målet som det er å nå igjen de elevene som er født i Norge.

La oss som et tankeeksperiment si at målet for skolens norskopplæring er det nivået som elevene har nådd etter to år på videregående skole. Videre tenker vi oss at en Gro-elev som allerede kan lese når han kommer til Sjøvegan, har seks år på seg til å nå målet: Fire år i Gro-klassene, og to år på videre-gående skole. Denne eleven har følgelig brukt 67 % av opplæringstiden når han eller hun går ut av Gro 5.

Et norskfødt barn har omtrent 8 år norskopplæring i grunnskolen etter at det har lært å lese og skrive. Deretter blir det tilbudt 2 år på videregående skole. En norskfødt elev har da brukt omtrent 80 % av den samlete opplæringstiden når han eller hun går ut av ungdomsskolens 10. klasse.

Denne lille forskjellen er en grunn til at vi finner det riktig å sette karakter i norsk ut fra et ungdomsskolepensum der vi har beholdt det mest sentrale samtidig som vi har oversett visse områder som det ikke er blitt tid til å undervise i.

Norsk i videregående skole

Alle elever har sterke og svake sider. De minoritetsspråklige elevenes fortrinn i norsktimene på videregående skole kan være at de har studert det norske språkets grammatikk, at de kjenner forskjellige og uvante måter å komponere fortellinger på, og at de kan utnytte ulike miljøer og tankemåter i sin egen skriving og muntlige aktivitet. Handikappene deres er blant annet ofte at de har et mindre norsk ordforråd enn mange norske elever, at ordstillingen ikke er helt feilfri og at de vanligvis ikke kjenner alle unntakene i det norske bøyningssystemet.

Hvilke språkfeil er store, og hvilke er små? Er det en stor eller liten feil når en elev med et annet morsmål setter setningsleddene i feil rekkefølge? Det er en nasjonal utfordring å etablere et vurderingssystem og en vurderingskultur som tar hensyn til de ulike elevenes sterke og svake sider og å veie dem opp mot hverandre.

Fra skoleåret 2013 – 2014 bruker vi en læreplan som er døpt Læreplan i norsk for elever i vgo med kort botid i Norge. Denne planen bygger på den ordinære læreplanen, men inneholder et tydeligere språklæringsperspektiv, gir støtte til å forstå norsk språk og kultur, og trekker inn elevenes kunnskap om eget språk og egen kultur.
Dette løser en del problemer for denne elevgruppa i videregående skole, og dermed for det norske samfunnet.

Grosalangen gjenoppstår i 2020

Arbeidet med dette nettstedet har vært lavt prioritert i en del år, og deler av innholdet har vært foreldet. Dessuten har jo Facebook kommet og glefset i seg det meste av det stoffet som hadde hørt hjemme her i gamle dager. Nettstedet blir omarbeidet nå i 2020, en del gammelt blir slettet,  og  vi legger om fra menybasert til kategoribasert navigasjon.

Leo Ajkic krysser polarsirkelen

39372893475_fac62bf020_bProgramlederen, skuespilleren, mot-takeren av Fritt Ord sin honnørpris, den forhenværende flyktningen fra Bosnia, og mye mer, – Leo Ajkic –

besøkte Sjøvegan videregående skole 14. februar. Elever og lærere kommer til å huske hans lille foredrag om hvordan folk lever sammen og bygger fellesskap gjennom felles interesse, nysgjerrighet og å utnytte hverandres sterke sider.  Se bildene på Flickr.

39559193804_d111d4bea6_z

Internasjonal uke oktober 2017.

 

Skolen har arrangert internasjonal uke.  Vår fotograf Inger-Kristin har lagt ut mange bilder fra uka.  Elevene i Gro-klassene fikk en sjanse til å vise fram kulturen i sine hjemland i mange flotte utstillinger. De la mye arbeid i dette, og resultatet var fantastisk.

Mhanna og Abdullah holdt et lite kurs i arabisk der alle lærte å hilse og å skrive navnet sitt. Mazen var sjef på kjøkkenet som serverte kylling med tilbehør etter syrisk oppskrift. Alle elevene hadde tilbud om å lære mer om bærekraftig utvikling og internasjonal handel.

Her er to små smakebiter fra utstillingene om Sudan og Etiopia.

Våre helter: Muna Kay

Muna Kay er en klesdesigner som bor i Minneapolis, USA.

Bilder av klærne hennes fins på facebook-profilene Muna modesty Clothing og  Modern&Modesty @MunaKHijabs.  Språket på disse profilene er hovedsakelig somali. Det fins dessuten mange bilder av Muna Kay sine klær på Instagram, Youtube og andre steder på nettet. Hun har butikker i Minneapolis, Dubai og kanskje flere steder, men selger også klær online.

Om seg selv skriver hun at hun ønsker å bygge på typisk muslimsk klestradisjon, men putte inn noen vestlige ideer. Hun påpeker at unge jenter ferdes ute blant folk som kler seg på måter som ikke passer seg for en ung muslimsk jente. Hun vil derfor skape klær som tillater unge jenter å uttrykke seg selv gjennom behagelige klær og samtidig beholde den anstendigheten som alle muslimske jenter og kvinner strever etter å oppnå.

Grosalangen lærte om Muna Kay av en elev på skolen.

Da Benjamin-prisen ble overrakt,

var alle elevene og lærerne samlet i kantina, og mange gjester var kommet til vår lille skole, med statsråd Elisabeth Aspaker fra regjeringen i spissen.

Juryen har medlemmer fra Utdanningsdirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Antirasistisk senter, Sametinget, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen i tillegg til Marit Hermansen. Nesten alle var til stede ved utdelingen.

Les på skolens nettside om arrangementet.

Guri Hjeltnes skrev en kronikk i aftenposten

Se bildene fra utdelingen. Her er våre tre sangere Henriette, Diana og Samir. 

tresangere

 

.

Benjaminprisen 2015

Oslo (NTB): I skarp konkurranse med skoler over hele landet får Sjøvegan videregående skole i Troms Benjaminprisen 2015 for sitt langsiktige antirasistiske arbeid.

– Det antirasistiske arbeidet står sterkt i skolens innsats for å skape et inkluderende skolemiljø der alle elever skal få mulighet til medvirkning og deltakelse, sier juryleder Guri Hjeltnes, direktør ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, mest kjent som HL-senteret.

Selve prisoverrekkelsen skjer 25. januar 2016 av en statsråd fra regjeringen. Seremonien foregår på Sjøvegan videregående skole.

Skolen utarbeidet for over 20 år siden Sjøveganmodellen, der grunntanken er at ungdom skal omgås på tvers av skillelinjer.

– Sjøveganmodellen har gitt oss en unik mulighet til å tilrettelegge for samhandling og vennskap blant ungdom på skolen, noe som har vært et viktig bidrag til at rasisme og fremmedfrykt ikke får grobunn i lokalsamfunnet, sier rektor Kjell Arne Giske.

Juryen beskriver Sjøvegans antirasistiske arbeid som en grunnbjelke i lokalsamfunnet i Salangen kommune.

Somali – norsk og norsk – somali ordliste

Grosalangen har utarbeidet små ordlister mellom somali og norsk, og mellom norsk og somali. De gir ikke hjelp med grammatikken og mangler dessverre mange vanlige ord, men de inneholder en del ord som somaliere bruker ved femtitimerskurset i samfunnskunnskap, og dessuten en del ord som er viktige i somalisk kultur. Ordlistene har sin opprinnelse i et prosjekt som vi gjennomførte på Sjøvegan for en del år siden.

Fattigdom

En rik pappa tok en dag sønnen sin med på en tur fordi han ønsket å vise gutten hvordan fattige folk hadde det. Derfor gikk de og besøkte en fattig bondefamilie.

På veien hjemover spurte pappaen sønnen sin: – Nå, hva lærte du? La du merke til hvor dårlig de hadde det?

Sønnen svarte: – Vi har en hund, de har fire hunder. Vi har et svømmebasseng, de bader i elva. Vi har lamper med lysrør som brenner om natta, de har stjernene. Vi kjøper mat, de dyrker den maten de spiser. Vi har tv, de bruker tiden med familien og slektningene. Vi har vegger og murer som beskytter oss, de har venner.

Og gutten la til: – Takk, pappa, for at du viste meg hvor fattige vi er.

(En afghansk elev fortalte denne historien)

 

Menneskerettighetskurs

Hver høst fra og med 2010  har Menneskerettighetsakademiet besøkt skolen og holdt et ukeskurs om menneskerettigheter. Halvparten av deltakerne har vært norske elever, og halvparten har vært elever fra Gro 4 og Gro 5. Alle som har uttalt seg mener at disse kursene har vært gode og interessante, og at de har bidratt til integrering på skolen.

Link til Menneskerettighetsakademiet

Salangen-nyheter er vår lokale nettavis. Her er referatet fra kurset i september 2012