Alle innlegg av læreren

Våre helter: Weini Sulieman

Weini Sulieman leder et eritreisk talkshow og intervjuer folk som hun inviterer til talkshowet. Noen av gjestene hennes er sangere, andre har bodd lenge i Europa og har forskjellige yrker og ulike erfaringer. Nyankomne flyktninger kan lære mye av intervjuene.

Eritreiske flyktninger som kommer til Europa, har det ofte vanskelig fordi språk og kultur er så fremmed. Weinis plan er å hjelpe andre eritreere til å få et bedre liv i Europa. Det er mange som ser videoene hennes på Youtube og lærer mye av dem.

Våre helter: Lilas Alzaeim

Lilas er en ung flyktning fra Syria. Hun kom til Stavanger med familien i 2012, og etter tre og et halvt år i Norge gikk hun ut av videregående skole med  15 seksere og en samlet poengsum på 60,1.  Nå studerer hun medisin. Hun er derfor et stort forbilde for noen andre syriske flyktninger som er interessert i å gjøre det godt på skolen og fortalte Grosalangen om henne.

Våre helter: Aklilu Lemma

Aklilu Lemma var en etiopisk lege og forsker. Han oppdaget at bærene til den viltvoksende etiopiske planten endod eller Phytolacca dodecandra er giftige for snegler, og at de kan brukes til å bekjempe de sneglene som er verter for Bilharzia-parasitten. Likevel er ikke planten giftig for mennesker og dyr, og giften nedbrytes biologisk.

Sykdommen schistosomiasis, som skyldes Bilharzia-parasitten, er den farligste og mest utbredte tropiske sykdommen etter malaria, Lemmas oppdagelse har derfor spart mange liv.

Bærene er blitt undersøkt og analysert ved Stanford university, og det virksomme stoffet som ble funnet, har fått navnet Lemmatoxin til ære for Lemma. i 1989 fikk Lemma the Right Livelihood Award in 1989 sammen med Legesse Wolde-Yohannes, for sin oppdagelse.

Nettsidene til forskjellige universiteter, etiopiske nettsider og selvfølgelig Wikipedia har artikler om Aklilu Lemma. Grosalangen lærte om ham av en elev.

Regnbueskolen

regnbueskolen01

Dette er regnbueskolen, og noen av denne skolens mange modige og flotte eleva, og de går i Gro 3 og i barne- og ungdomsarbeiderklassen. I høst delte noen av dem noen viktige spørsmål med oss : Korsen kan det ha sæ at vi ikkje er mer i lag – selv om vi er under samme tak? Koffør er det et bord i kantina for de fra Sjøvegan og et for de som er kommet fra Kabul ? Ka e det egentlig som gjør det vanskelig for oss å stikke innom de andre bordan? Kan det bli annerledes – bedre?

Disse spørsmålan og elevans sitt engasjement blei utgangspunktet for dette prosjektet. Målet har vært å gjøre veien fra Sjøvegan-bordet tel Kabul-bordet kortere gjennom å gi elevan mulighet tel samarbeid og samhandling om tema som vennskap, kommunikasjon og kulturforståelse.

Vi har møttest fleire gonga og jobba med om de spørsmålan elevan stilte . Vi har spist i lag, malt, songe, hatt gruppearbeid og spelt rollespill.

Vi e jo overbevist om at gode ting kan skje når folk møtes – om at vi først blir ordentlig virkelig for hverandre når vi dele tanka, erfaringer, bekymringer og drømma. Og vi tenke at vi alle treng litt hjelp tel det første møtet – treng å bli introdusert for hverandre. Så kan vi si hei i gangan – takke for sist – gratulere noen med ny jakke, dele en kaffekopp, snakke om været eller meninga med livet – kort sagt, være i lag og erfare at vi kjenne til de andre , at de andre vet kem vi e og helse på oss med navn! Sånn vet vi at vi høre tel – Sånn utvikle relasjona sæ – sånn blir vi gode kjenninga og noen gang venna! Og sånn tenke vi – kan vi også arbeide med integrering!

regnbueskolen02