Bakgrunn om Sjøvegan og Sjøveganmodellen

GRO-avdelingen ved Sjøvegan videregående skole tilbyr opplæring på kommunalt ansvarsområde for asylsøkere og voksne innvandrere  i Salangen kommune.

elevermat

I 1994 ble det opprettet ei spesialavdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Sjøvegan mottak. På politisk hold i kommunen ønsket man den gangen at ungdom ved Sjøvegan mottak skulle få opplæring sammen med norsk ungdom. Begrunnelsen var tilrettelegging for bedre integrering, samordning av tiltak og likeverdig opplæring.

Samtidig med oppstarten ved Sjøvegan vgs. gjennomførte Psykiatrisk poliklinikk for Indre Sør – Troms, seksjon for barne – og ungdomspsykiatri prosjektet Prosjekt enslig mindreårige flyktninger og asylsøkere som støttet ideologien bak opplæringsmodellen. Flyktningungdom har et spesielt behov for et opplæringstilbud som er fleksibelt, tar utgangspunkt i den enkeltes kompetanse og er forutsigbart.

Avdeling for grunnskoleopplæring for voksne ved Sjøvegan videregående skole har skolebygning og sosialt liv til felles med videregående opplæring, en ordning som gjør det mye enklere å integrere minoritetsungdommene i lokalsamfunnet.

Det pedagogiske personalets kompetanse er en nøkkelfaktor. Opplæring av språklige minoriteter krever spesialkompetanse, og stabil elevgruppe øker muligheten for planlagte og strukturerte kompetansehevingstiltak for personalet ved skolen. Opplæringsmodellen har hatt et spesielt fokus på flyktningungdom med svak skolebakgrunn fra hjemlandet.

Tilbudet er fullfinansiert av Salangen kommune,  med bidrag fra andre kommuner som har elever som går i klassene for grunnskoleopplæring for voksne.

Sjøveganmodellen

Sjøveganmodellen er en kombinasjon av grunnskoleopplæring for voksne og videregående opplæring for flerspråklige elever med behov for styrket grunnopplæring før de tas inn i videregående opplæring. Formålet med Sjøveganmodellen er å skaffe elevene nødvendig grunnleggende kompetanse før de tas inn i videregående opplæring. Skolens opplæringstilbud innebærer at grunnskoleopplæring og videregående opplæring ikke kombineres.

Avdeling for grunnskoleopplæring for voksne har som mål at elevene oppnår kompetanse som tilsvarer det som den tiårige grunnskolen gir, slik at de fleste er i stand til å oppnå gode resultater i videregående skole etter å ha fullført grunnskoleopplæringen.

Sjøveganmodellen innebærer altså at elevene har nådd det kompetansenivået som opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven krever innen de starter i videregående skole. De trenger derfor ikke å fortsette med opplæring på grunnskolenivå etter at de har fått status som elever på videregående skole. Dette betyr at de ikke opplever at retten til omvalg faller bort.

Sjøveganmodellen er utviklet i perioden fra 1995 til inneværende skoleår. I denne perioden er det gjennomført flere reformer, både innenfor norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, i grunnskole for voksne, og ikke minst i videregående opplæring. Opplæringen på Sjøvegan videregående skole er blitt utviklet i samsvar med disse reformene.

Frafalls – problematikk: fullført og bestått:

Statistikk ved Sjøvegan vgs viser at minoritetsspråklige elever fra grunnskolegruppene ved skolen oppnår bedre resultat enn minoritetsspråklige elever fra andre grunnskoler når de kommer i videregående opplæring:

  1. Har mindre frafall
  2. Flere fullfører og består
  3. Færre stryker i fag.

Skolen har tall tilbake til 2002 / 2003 som viser dette klart.

Der flukt er bakgrunn:

Enslig mindreårige flyktninger har behov for et fleksibelt og tilpasset opplæringstilbud som svarer til den enkeltes kompetanse.

Flyktningungdommene er i en særstilling mht. de vanskeligheter de står overfor. Ungdommene i en asylsøkerfase / bosettingsfase, som i seg selv representerer en kritisk fase i et menneskeliv, i tillegg kommer de uten foreldre eller foresatte til et fremmed land der språk, kultur, samfunnsinformasjon og verdigrunnlag er ukjent.

Svært mange enslige mindreårige flyktninger har gjennomlevd omfattende traumer i forbindelse med krig og flukt og vil ha behov for bearbeidelse, struktur og framtidshåp. Skolen er ofte et slikt framtidshåp.
Skolen representerer normalitet og framtid for et ungt menneske.

Nettverk

Salangen kommune har etablert et tverrfaglige og tverretatlige nettverk rundt mindreårige minoritetsspråklige spesielt.
Sjøvegan videregående skole er en deltagende part i flere formaliserte fora.

Innholdet i samarbeidet varierer. Det kan dreie seg om alt fra drøftinger, rådgivning i konkrete saker til mer forpliktende langvarig samarbeid om tiltak.

I tillegg samarbeider Sjøvegan videregående skole tett med Psykiatrisk poliklinikk, barne – og ungdomspsykiatrien.

Likeverdig opplæring?

Etnisk likestilling innebærer at alle skal ha like rettigheter og muligheter til deltakelse i samfunnet. Ikke minst at elever fra språklige minoriteter skal ha muligheter til å konkurrere om utdanningsplasser og jobber på lik linje med majoritetselevene. Men spørsmålet er om vi har likeverdig utdanning for alle i Norge i dag? Statistikk viser altså at et altfor høyt antall elever fra språklige minoriteter kommer dårligere ut enn majoritetsspråklige, med hensyn til både deltakelse og  læringsutbytte.

Målsettingen er likeverdig opplæring i praksis! Prosentandelen av minoritetsspråklige elever og lærlinger som fullfører videregående opplæring, skal være like høy som for majoritetsspråklige elever. Men det er ikke nok å ha ei målsetting om fullføring, det er like viktig å ha som målsetting å bedre minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner. Minoritetsspråklige skal oppnå like gode resultat som majoritetselevene. Først da kan man konkurrere om utdanning og arbeid på like vilkår. Denne målsettinga arbeider Sjøvegan videregående skole etter!

Her oppsummerer vi egenskapene til Sjøveganmodellen:

  1. Helhetlig grunnopplæring; fra norskkurs til gjennomført videregående opplæring.
  2. Overgangen mellom grunnskole og videregående skole er planlagt og godt tilpasset den enkelte elev. Eleven har god grunnleggende grunnskolekompetanse når han / hun starter videregående opplæring.
  3. Tydelig tendens; mindre frafall i videregående, flere består eksamen.
  4. Felles skolearena gir tryggere og bedre kjennskap til kulturelle koder, kommunikasjon og integrering.
  5. Alle elever med behov for særskilt norskopplæring / grunnleggende norsk får det.
  6. Tilrettelegging for 2. fremmedspråk på morsmål.
  7. Tilrettelegging for Vg1 over 2 år.
  8. Bruk av interaktive, multimedie- og internettbaserte læreverk i grunnleggende norsk.
  9. Skolens lærere har høy kompetanse på opplæring av språklige minoriteter siden et høyt antall underviser både i voksenopplæring og i videregående opplæring.
  10. Styrt kompetanseutvikling over år på feltet opplæring av språklige minoriteter.
  11. Lærere har god kompetanse i å kartlegge elevene slik at elevene får god faglig tilrettelegging.
  12. Samarbeid med Psykiatrisk poliklinikk: tiltak for å styrke psykososial mestringsevne i en kritisk fase i ungdommens liv.
  13. Skolens deltagelse i det tverretatlige nettverket rundt enslige mindreårig flyktningungdom i Salangen kommune.

Deltagelse i prosjekt og anna utadretta virksomhet:

  1. 1994-06: Psykiatrisk poliklinikk for Indre Sør – Troms, seksjon for barne – og ungdomspsykiatri: Prosjekt enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Finansiert av Troms fylkeskommune og Statens helsetilsyn
  2. 1996-98: Sjøvegan videregående skole: Omsorg og opplæring. basale forhold som kreves for at enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere skal nyttiggjøre seg et gitt opplæringstilbud.
    Finansiert av Barne – og familiedepartementet og Sjøvegan vgs..
  3. 1996 – 98: PPT for DLST: Migrasjon og spesialpedagogiske utfordringer i PPT. Finansiert av Programmet for Nord Norge
  4. 2005: Midt i Norden: Nettverksbasert undervisning av flyktninger
    Finansiert av UDI.
  5. 2005: Region Indre Sør – Troms: Indre Sør – Troms møter flyktninger
    Finansiert av UDI og kommunene Salangen, Lavangen og Gratangen.
  6. 2006: Sjøvegan videregående skole: Tospråklig nettsted for fremme av integrasjon og kommunikasjon mellom somaliere og nordmenn
    Finansiert av IMDI og Sjøvegan videregående skole.
  7. 2007: Sjøvegan videregående skole: Bulshada.no
    Finansiert av IMDI og Sjøvegan videregående skole
  8. 2006 – 2007: Troms Røde Kors: Flyktningguiden i Salangen kommune.
    Finansiert av Røde Kors og Salangen kommune
  9. 2002 -: Sjøvegan videregående skole: Fokusskolen Sjøvegan videregående skole
    Finansiert av Sjøvegan vgs. og Høgskolen i Oslo / NAFO.
  10. Skolen er dessuten ofte besøkt og kontaktet fra høgskolestudenter, prosjektledere og andre for informasjon, intervju, hospitering etc.

Asbjørg Johnsbøen
avdelingsleder

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s