Ibn Sina (980-1037)

En av de mest kjente muslimske filosofene og vitenskapsmennene var Abu Ali al-Husain ibn Abdallah ibn Sina. Ibn Sina ble født i 980 i Kharmaithen i Bukhara i Sentral-Asia og døde 1037 i Hamadan i Iran. (I Europa brukes også navnet Avicenna, som er navnet hans oversatt til latin.)

Faren hans, Abdullah, kom fra Balkh, og mora fra en landsby nær Bukhara. Ibn Sina skrev omtrent 450 bøker, og 240 fins i dag. Av disse er 150 om filosofi, mens 40 er om medisin. Han skrev også om botanikk, geologi, matematikk, astronomi, psykologi, teologi, politikk og logikk.

Ibn Sina ble opplært av sin far som var guvernør i en av provinsene til sultanen av Bukhara. Hjemmet var møteplass for mange lærde. Allerede som barn imponerte ibn Sina både faren og hans lærde venner. 13 år gammel begynte han å studere medisin, og allerede 16 år gammel var han lege og hadde behandlet sine første pasienter.

Farens død og politisk uro forandret livet til ibn Sina. Han måtte begynne å reise fra by til by som lege, jurist, lærer eller administrator. Om kveldene pleide han å samle studenter rundt seg for vitenskapelige diskusjoner.

Han slo seg til ro i Hamadan i det vestlige Iran, og var ei tid lege for sultanen der. Men på grunn av politisk uro ble han fengslet en kort stund. Og da sultanen døde, bestemte han seg til å flykte fra Hamadan.

I 1022 dro han forkledd til Isfahan hvor han virket både som lærer i filosofi og medisin og som livlege for prinsen i den byen. Her levde han resten av sitt liv i fred og kunne konsentrere seg om vitenskapen.

Boka Qanon er den største, mest berømte og viktigste av Ibn Sinas arbeider. Den består av fem deler. Den første delen handler om generelle prinsipper i medisin. Den andre delen handler om stoffer med medisinsk virkning, den tredje om sykdommer i forskjellige kroppsdeler, den fjerde om sykdommer som sprer seg i kroppen, og den femte delen om legemidler.

I boka står det om at kostholdet er viktig og at klima og miljø er viktig for helsen. Ibn Sina skrev at legene måtte behandle kreftsykdom så tidlig som mulig og fjerne skadet vev. Han mente at det var lurt å prøve nye medisiner på dyr før de ble brukt på mennesker.

Ibn Sina visste om at følelser og helse hang sammen. En sykdom han skrev om, er ulykkelig kjærlighet. Han fant denne sykdommen hos en prins i Jurjan som legene ikke klarte å gjøre frisk. Men Ibn Sina oppdaget at hjertet til prinsen slo fortere når navnet på den elskede ble nevnt. For å gjøre pasienten frisk, måtte han få være sammen med den elskede.

Qanon ble trykt på arabisk i Roma i 1593 og var en av de første arabiske boka som ble trykt. Den var oversatt til latin på 1100-tallet, og var den viktigste læreboka i medisin i Europa i fem hundre år.


I Vesten er det i dag ikke mange som husker Ibn Sina med den respekten han fortjener. Men i museet i Bukhara fins det store samlinger som viser hvem han var.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s