Tre etiopiske eventyr

De fire brødrene og hyenene

Det var en gang fire brødre, og rett utenfor landsbyen deres var det en stor skog hvor ingen mennesker noen gang hadde satt sin fot. Der var det nemlig hyenenes konge som regjerte, og han hadde mange ville hyener som patruljerte skogen, slik at ingen våget å gå inn.

En dag bestemte de fire brødrene seg for å gå inn og undersøke skogen sammen. I begynnelsen hendte det ingen ting, men da de kom inn til midten av skogen, var de plutselig omringet av en flokk hyener og kongen deres.

Hyenekongen snakket til dem og spurte: «Hvordan våger dere å komme inn i skogen min? Jeg forlanger å få vite hva som gav dere mot til å våge dere inn i mitt kongerike.»

Han gikk først fram til den første broren og spurte: «Hva er det du setter din lit til?»

«Jeg setter min lit til Gud, verdens skaper», sa den første broren. «Han har skapt meg, han har planer for livet mitt, og dødsdagen min er allerede skrevet ned i bøkene hans. Fordi alt er bestemt på forhånd, har jeg ingen ting å frykte.»

Kongen vendte seg til den andre broren og spurte: «Hva er det du setter din lit til?»

«Jeg setter min lit til min egen stamme», sa den andre broren. «Vi er modige og store krigere, og stammen vil ikke la noen i deres egen slekt dø forgjeves. Så hvis noen dreper meg, vil stammen ta hevn. Jeg har ingen ting å frykte.»

Hyenekongen snudde seg mot den tredje  broren og spurte: «Og du? Hva er det du setter din lit til?

«Jeg setter min lit til Moder Jord», sa den tredje broren. «Moder Jord gav meg livet. Jeg dør og blir begravet i henne når dagen min kommer. Så jeg stoler fullt og fast på Moder Jord.

Så talte kongen til den fjerde av dem, og spurte: «Hva med deg?»

«Ja, jeg stoler på dere, på hyenene», sa den fjerde. Det er nemlig slik at jeg er venn med noen hyener, og jeg stoler på hyenenes styrke og godhet.

Kongen tilkalte soldatene og sa: «Se, denne mannen stoler på sin skaper, og vi kan ikke opponere mot Gud, så det er best å la ham gå. Og den neste stoler på stammen som han tilhører, og vi har selvfølgelig ikke noe ønske om strid med hans slekt, så vi lar ham gå. Og den tredje stoler på Moder Jord, og hvem kan leve på jorda og krangle med henne? Vi skal la ham gå. Men den fjerde stoler på oss hyener, og det er ikke noe stort problem hvis vi krangler oss imellom, så la oss spise ham.

Det gjorde de.

Eventyret er fra Afar, og er publisert på ethiopianfolktales.com. Det er oversatt til norsk av Eyvind

Det vakre muldyret

I en landsby bodde det et vakkert muldyr som het Wardit. Hun var så nydelig at alle sendte lange blikk etter henne, og alle venninnene hennes var misunnelige på det gode utseendet hennes. En dag var Wardit på vei til elva for å drikke da hun møtte en flott ung hingst.

Hingsten hadde alltid vært betatt av Wardits skjønnhet og ynde, så han hilste på henne: – Hvordan har du det?

-Fint, Gud være lovet. Og du?

Så spurte hingsten: -Hvor har du tenkt deg hen?

– Jeg skal til elva for å drikke.

– Hør, Wardit, sa han. -Jeg har alltid vært interessert i deg, for du er så utrolig vakker. Jeg har lyst til å gifte meg med deg. Vær så snill å fortelle hvem din mor og far er og hvilke familier de kommer fra.

-Hvorfor er du nødt til å ha greie på det?

– Det er jo normalt i vår kultur, svarte hingsten. -Alle hester burde kjenne til sin forlovedes avstamning.

Da svarte hun: – Min mor er den stilige hoppen som selveste  guvernøren bruker til å ri på.

Hesten spurte på nytt: -Og hva med faren din?

-Søsteren min er den hoppen som presten rir på,  der borte ser du henne på vei til kirken.

-Men faren din? Hvem er faren din?

Wardit sier: -Tanta mi er den vakreste hoppen i landsbyen,  det er hun som er ridehesten til høvdingen.

-Men jeg spør om faren din!

Akkurat da hingsten sa det, kom faren hennes, et gammelt  esel som var utslitt av et langt livs arbeid. Han spurte Wardit: -Hva er det du driver med nå?

Hun svarte ikke.

-Du må svare meg. Har jeg ikke rett til å spørre, kanskje?

Hun overså ham fremdeles, og lot som hun ikke kjente ham.

-Den unge hingsten ble nysgjerrig og spurte: Hvem er dette gamle eselet som kommer og forstyrrer oss? Skinnet hans er møkkete og fullt av rynker! Hva gjør han for noe her, egentlig?

Hun svarte: -Jeg vet ikke hvem han er.

-Gå vekk! sa hesten og dyttet eselet bort.

Eselet  falt over ende, og den unge hingsten begynte å sparke og sparke ham til han døde. I dødsøyeblikket sa eselet: -Kjære Gud, så du det som skjedde nå?

Og Gud sa til det vakre muldyret: -Du hadde ikke respekt for din far, derfor skal du være ufruktbar, og du skal aldri få noen etterkommer.

Det etiopiske folket har copyright til dette eventyret, som er gjenfortalt på engelsk av Mesfin Habte-mariam på www.ethiopianfolktales.com og oversatt til norsk av Eyvind

Rottekongens sønn

Det var en rottekoloni som trodde at den sto over alle andre dyr på jorda. Kolonien hadde en konge som var den verste av alle sammen og trodde han var høyere enn alle.

Kongen fikk en sønn, og han sa: «Sønnen min er den øverste skapningen på jorda, så jeg må finne en kone på samme nivå og med samme status.»

Derfor bestemte han seg for å gifte sønnen med Skaperens datter. Han samlet de eldste og sa: «Gå og be Skaperen om Hans datters hånd i ekteskap.»

Og de gikk til Skaperen. «Vi har en ypperlig sønn, han er vakker og intelligent og helt fantastisk», sa de. «Vi ønsker at du gir oss din datter til brud for vår sønn.»

«Jeg forstår av det som dere sier at sønnen deres virkelig er noe helt spesielt», sa Skaperen. «Så spesiell, faktisk, at han burde gifte seg med noen som står enda høyere enn min datter.»

Men de eldste sa: «Men vi mener at du er det høyeste som eksisterer.»

Da sa Skaperen: «Nei, jeg er Gud og bor i himmelen. Det kommer tåke og legger seg rundt meg, og jeg klarer ikke å forhindre det. Derfor burde dere spørre om datteren til tåken. Hun er meget vakker.»

Da rottekongen hørte det, ba han de eldste om å gå til tåkens slott for å spørre om hans datter.

«Hør her», sa de til tåken. «Vi har en ypperlig sønn, han er vakker og intelligent og helt fantastisk. Og vi har hørt at du har en vakker datter, kan hun gifte seg med ham?»

«Min datter er ikke høytstående nok til ham», sa tåken. «Men fins det noen som står over tåken?» spurte de eldste. «Selveste Skaperen innrømmet at du kan kvele ham.»

«Vinden står over meg», sa tåken. «Han kommer og river meg i biter. Og nå husker jeg at han har faktisk en datter, så spør vinden.»

De eldste går tilbake til rottekongen, og så til vinden. Men når vinden får høre om rottekongens sønn, sier han: «Å, han står nok over min datter. Dere må spørre noen som er større enn meg. Spør fjellet som fiker til meg og tvinger meg til å gi opp å blåse.»

De forteller fjellet om problemet sitt. «Det er en god ide, men min datter passer ikke for ham», sier fjellet. «Men ikke vær lei dere. Det fins en som er større enn meg. Ja, det fins faktisk en som kan grave seg rett gjennom meg og bryte meg i små stykker! Og det er jordrotta.»

Så går de tilbake til rottekongen og sier: «Fjellet sa at jordrotta var større enn ham. Kan vi spørre jordrotta?

«For en god ide! svarte kongen fornøyd. «Vi er jo fettere, og vi trives i selskap med hverandre. »

Så temaet her er at du kan sette noen på plass på en høflig måte.

Et eventyr fra oromo-folket, oversatt fra ethiopianfolktales.com av Eyvind

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s