Eventyr fra Tigray

Leoparden, elefanten og geitene

Leoparden hadde latt sønnen sin være igjen alene i skogen. Men elefanten kom dit leopardens sønn gjemte seg; den tråkket på ham med de svære føttene sine, knuste og drepte ham. En av de sørgende fortalte leoparden om det som hadde skjedd: «Din sønn er død!»

Leoparden spurte budbringeren: «Hvem drepte sønnen min?» «Elefanten drepte sønnen din», sa han. Men likevel protesterte leoparden: «Det var ikke elefanten som drepte sønnen min, geitene drepte han.»

Budbringeren svarte: «Nei, elefanten drepte ham.»

«Nei og atter nei!» sa leoparden. «Det var geitene og ingen andre som drepte sønnen min. Dette drapet er geitenes verk.» Og leoparden dro ut, og han slaktet geitene ned for fote for å hevne sønnen.

Det som skjedde, var altså at siden leoparden var svakere enn elefanten, så hevnet han seg på geitene selv om han visste at det var elefanten som hadde drept sønnen hans.

Og slik har det foregått til denne dag: Hvis en mann blir forulempet av en som er sterkere og ikke finner noen måte å kue ham på, så går han løs på den som er svakere enn han.

Og dette har blitt til et ordtak: «Det var geitene som gjorde det, sa leoparden.»

 

Et eventyr om en kylling

Det var en familie som hadde en kylling. En dag det kom gjester på besøk, ville de drepe kyllingen for at gjestene skulle få et måltid mat. Men de fant ikke kniven til å drepe den med, og dermed satte de kyllingen fri.

Da kyllingen var fri, begynte den å sparke i jorda med beina, og kniven kom fram. Da familien fikk se kniven, så drepte de kyllingen med kniven den selv hadde funnet, og de serverte et måltid til gjestene.

Og dette har blitt til et ordtak: Kyllingen skrapte fram det redskapet som drepte den.

 

 

Vi antar at disse eventyrene tilhører en felles kulturarv for Eritrea og Etiopia. De ble skrevet ned på engelsk i 1910: Publications of the Princeton expedition to Abyssinia by Enno Littmann, volume II, Leyden 1910

grosalangen har oversatt eventyrene til norsk. Alt tyder på at de er i public domain.