Kong Salomo og dronning Sheba

Dronningen av Sheba hadde vært på besøk hos kong Salomo i seks måneder og sett hvordan han styrte riket sitt i sin visdom.

Etter seks måneder ville hun reise hjem, og Salomo arrangerte en fest for henne den siste dagen. Han lengtet etter henne, for hun var den vakreste kvinnen i verden, og hun var jomfru. Hun ba ham sverge på at han ikke ville ta henne med makt den siste kvelden de var sammen.

Salomo sa: «Jeg sverger at jeg ikke skal ta deg med makt, men du må sverge at du ikke tar noe i huset mitt med makt.»

Dronningen lo: «Du som er en klok mann, hvorfor snakker du som en tosk? Jeg har ikke kommet hit fordi jeg elsker rikdom, og mitt eget kongerike er like rikt som ditt. Jeg har bare kommet for å lære av din visdom.

Salomo sa til henne: «Det er rettferdig at vi sverger begge to. Og hvis ikke du vil at jeg skal sverge, skal ikke jeg be deg om å sverge.»

Og han sverget at han ikke ville ta henne med makt, og hun sverget at hun ikke ville ta noe av det han eide med makt.

Kongen gikk til sengs på den ene siden av rommet, og tjenerne gjorde klar en seng for henne på den andre siden. Salomo sa til en ung tjener at han skulle sette en vannkrukke ved siden av senga mens dronningen så på, og så så skulle han lukke dørene og gå og sove. Salomo snakket til tjeneren i et språk som dronningen ikke forstod, og han gjorde som kongen befalte, og han la seg og sov.

Kongen hadde ikke sovnet, han bare lot som han sov, og han voktet på dronningen. I kong Salomos hus var det lyst som om dagen, for i taket på huset hadde han i sin visdom satt perler som skinte like klart som sola, månen og stjernene.

Og dronningen sov litt. Da hun våknet opp, var hun tørst, munnen hennes var tørr fordi den maten som Salomo hadde gitt henne i sin visdom hadde gjort henne tørst; hun var forferdelig tørst og munnen hennes var fullstendig tørr, så hun fant ingen fuktighet i munnen eller på leppene. Hun bestemte seg for å drikke vannet, for hun hadde lagt merke til det, og hun så på kong Salomo og studerte ham nøye, og hun trodde at han lå i dyp søvn. Men han sov ikke, han ventet på at hun skulle stå opp og stjele vannet for å slukke tørsten.

Og hun sto lydløst opp, og hun gikk til vannet, hun løftet krukken for å drikke vannet. Og Salomo grep hånden hennes før hun kunne drikke vannet og sa til henne: «Hvorfor brøt du den eden som du har sverget, at du ikke skulle ta noe i huset mitt med makt?»

Og hun svarte og sa til ham i sin frykt: «Er eden brutt ved at jeg drikker vann?»

Og kongen sa til henne: «Er det noe du har sett under himlene som er bedre enn vann?»

Og dronningen sa: «Jeg har syndet mot meg selv, og du er løst fra eden din. Men la meg drikke vann for tørsten.»

Da sa Salomo til henne: Nå er jeg kanskje fri fra eden som du fikk meg til å sverge?»

Og dronningen sa: «Vær løst fra eden din, bare la meg drikke vann.»

Og han gav henne lov til å drikke vann. Og etter at hun hadde drukket, utførte han den handlingen som han hadde hatt lyst til å utføre, og de sov sammen.

Utdrag fra Kebra Nagast, oversatt til engelsk av E. A. Wallis Budge, hentet fra
http://www.sacred-texts.com/chr/kn/kn030.htm

Oversatt fra engelsk av grosalangen. I følge etiopisk tradisjon er dette fortellingen om unnfangelsen av Menelik, han som siden ble keiser av Etiopia.