Språket somali

Vår lille ordliste fra somalisk til norsk

Vår lille ordliste fra norsk til somali

De fleste somaliere bor i Somalia. Det bor også somaliere i Djibouti, i det østlige Kenya og det sørlige Etiopia.

Til forskjell fra de fleste andre afrikanske land har ikke Somalia tatt koloniherrenes språk til skriftspråk, men bruker sitt eget. Dette henger blant annet sammen med at de fleste mennesker i Somalia har samme morsmål, med at kolonimaktenes omforming av samfunnet ikke var særlig dyptgripende i Somalia, og med påvirkning fra arabisk språk og kultur.

Somali ble et skriftspråk i 1972. Det ble da bestemt at språket skulle skrives med europeiske bokstaver, etter regler foreslått av Shire Jaamac Ahmed. Språket maay, som snakkes av klanene i det fruktbare området rundt de store elvene Juba og Shabelle i sør, bør regnes som et eget språk, ikke bare som en dialekt av somali. Her er tallene fra 1 til 10 på somali og maay

1. kow, kow

2. laba, lammih

3. saddex, seddih

4. afar, afar

5. shan, shang

6. lix, li

7. toddoba, todobih

8. siddeed, siyeed

9. sagaal, sagaal

10. toban, tummung

Cismaan Abdi Guuleed har skrevet ei god norsk-somalisk ordbok, som dessuten har et somalisk-norsk register. Lexin-prosjektet har også prøvd seg.

Vox utga i 2006 et hefte der lydverk i norsk og somalisk blir sammenliknet, skrevet av Hans Olaf Wiull. Heftet har tittelen «Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og somali». Heftet er samtidig en innføring i setningsoppbygging, tidene av somaliske verb og andre grunnleggende trekk i det somaliske språket. Heftet kan lastes ned eller bestilles fra http://www.vox.no. http://www.vox.no/upload/3774/Bli_bedre_i_norsk_somali.pdf

Olaf Husby har skrevet boka «En kort innføring i somali» om somalisk på norsk, den kom ut på Tapir forlag i 2001.

Den som vil ha enkelt lesestoff på somali, kan starte med Ragnhild Vinje Moen og Ruun Moxamuud Cigaal sin ABC Balanbaalis – buugga Akhriska.

Ei engelsk lærebok i somalisk av Martin Orwin heter «Colloquial Somali». Resten av denne artikkelen bygger hovedsakelig på denne boka. Grosalangen antar at krig og internasjonalisering har forårsaket enorme forandringer i det somaliske språket de siste tretti årene, men grammatiske strukturer er som kjent mer slitesterke enn ordforrådet.

Somalisk er forholdsvis enkelt å lese og skrive fordi ortografien er lydrett. Men det kompliserer saken at ortografien ligger ikke helt fast. Hvis en ikke finner et ord i ordlista, kan det altså være en ide å prøve å finne det med en annen ortografi. «Gabar» og «gabadh» og «gobadh» er for eksempel tre stavemåter for ordet «jente».

Somalisk har 5 vokaler (a e i o u), som kan være lange eller korte. Lang vokal skrives dobbelt: (aa ee ii oo uu). Det fins fire diftonger (ay/ey, oy, ow, aw) Konsonantene i somalisk er b c d dh f g h j k kh l m n q r s sh t w x . Av disse fins lydene c, kh, q og x ikke på norsk, og er vanskelige å lære. Derimot fins de i arabisk, som har hatt stor innflytelse på somalisk. C (arabisk «ayn» er en stemt lyd som lagesd uten å lukke strupen helt. Q er en slags g som uttales så langt nede i halsen som mulig. X er en sterk h-lyd. Kh likner litt på en ustemt skarre-r, men en liknende lyd fins i tysk og i dialektene i Skottland.

Språket regnes som et SOV-språk, det vil si at objektet for det meste står foran verbalet. I sammensatte ord vil hovedordet stå først. Ord som for eksempel «fiskekake» eller «vinterjakke» vil på somalisk bli til noe sånt som «kake fisk» og «jakke vinter».

Somaliske verb har infinitiv og imperativ. Futurum lages med et hjelpeverb «doon» på en måte som ser ut til å likne på nors bortsett fra at hjelpeverbet står etter infinitivsformen. Derimot fins det ikke noe infinitivsmerke «å» og det er ikke mulig å bruke infinitiv som objekt eller i et preposisjonsuttrykk

Verbene bøyes i person og tall slik som tysk, fransk og arabisk. Det fins to typer presens med betydningsforskjell som minner om engelsk, og to typer preteritum. Språket har fem grupper av verb, som bøyes på litt forskjellige måter. Det brukes forskjellige former i positive og negative setninger. Verbbøyinga er i følge grammatikkbøkene svært komplisert, med mange flere finurligheter enn det som nevnes her.

Dessuten har somalisk fem vanlige uregelmessige verb som personbøyes med prefikser slik som i arabisk:

Ahaan (ahaansho):Yahay – ahaa = han er – han var (har-hadde en bestemt egenskap)

Aqoon (aqoonsho): Yaqaan – yiqiin = han vet – han visste

Oolli (aallid): Yaal – yiil = han er – han var (et bestemt sted)

Iman (imaasho): Yimaaddaa – yimi = han kommer – han kom

Odhan (dhihid): Yidhaahdaa – yidi = han sier – han sa

idhi = jeg sa

tidhi = du sa

yidhi = han sa

tidhi = hun sa

nidhi = vi sa

tidhaahdeen = dere sa

yidhaahdeen = de sa

Det fins to kjønn av substantiver, slik som på fransk og på arabisk, flertall av substantiv uttrykkes med endinger som på mange andre språk. Ubestemt artikkel eksisterer ikke, men tallordet «en» («hal») kan brukes når det er nødvendig. Etter tallord brukes entall av substantivet. Substantiv som er hunkjønn i entall, kan ofte være hankjønn i flertall, og omvendt. Substantivbøyninga er litt mer komplisert enn på engelsk og norsk, fordi det fins flere grupper av substantiv, som får ulike flertallsendinger.

Somaliske substantiv kan få etterhengt bestemt artikkel slik som norsk («-en» «-et» «-a»), men i motsetning til engelsk, der den bestemte artikkelen «the» står foran substantivet. Det fins to bestemte artikler, «-ka» eller «-ga» og «-kii» eller «-gii» i hankjønn og «-ta» eller «-da» og «-tii» eller «-dii» i hunkjønn, der artikkelen med lang i kan ha sammenheng med fortid. («Mar» betyr «gang» (tid), «marka» betyr «når», «markii» betyr «da»).

Dersom substantivet står i kasusen absolutiv, endres «-ka» og «-ta» til «-ku» og «-tu».

På somalisk fins det spesielle ord som gjør ei ordrekke til ei setning. Ordet «waa» betyr omtrent: «Dette er en fortellende setning». Ordene «waxaa», «ayay» og «baa» betyr omtrent: «Dette er en fortellende setning som handler om … » På samme måte som en norsk setning må følge bestemte regler for ordstilling, må en somalisk setning inneholde et slikt småord for å være gyldig. Et resultat av dette blir at vi for eksempel må oversette «Waa mallay» med «det er en fisk», selv om ordet «waa» ikke er noe verb og ikke betyr «er».

Verbene være/bli vil altså ofte vil bli strøket i oversettelser fra norsk til somali. Men i setninger der «er» betyr «eksisterer» eller «befinner seg på en bestemt plass» har somali flere verb som kan brukes i oversettelsen.

Som eksempel kan vi se på bokstaven L i Balanbaalis, der vi finner denne teksten ved siden av en tegning av en dame som høster sitroner:

Tani waa Luul
Luul waxa ay guraysaa liin dhanaan.
Lugta Luul liin baa hoos taal.
Liintu laamaha geedka ayey ka baxdaa.

Ord for ord blir oversettelsen. Dette waa Luul. Luul waxa hun høster sitron. Foten Luul sitron baa ved befinner seg. Sitronen greinen treet ay-hun fra tar.

Hvis vi tar hensyn til småordene som bestemmer fokus, kan det hende at vi oversetter slik: Dette er Lul. Det som hun høster, er sitron. Det er sitron som står ved Luls fot. Det er fra treets greiner hun tar sitronene ned.

Somalisk har personlige pronomen slik som norsk, engelsk og andre språk. «Jeg» heter for eksempel «aniga», og «du» heter «adiga». Men disse ordene brukes mye mindre enn på norsk, kanskje fordi somalisk har så mye bøying. Ofte er det personlige pronomenet bare synlig som en ending, for eksempel «jeg» som «-n»: «Albaabka waan furayaa» betyr: «Døra – dette er en fortellende setning/jeg – åpner nå». Hvis vi legger til «aniga» blir betydningen omtrent «Det er jeg som nå åpner døra».

Resultatet er at en somalier kan si «Waxay ciyaarayaan kubada cagta» eller «Wiilalkii waxay ciyaarayaan kubada cagta». Betydningen blir omtrent «den tingen de spiller ball fot» og «guttene den tingen de spiller ball fot»:

Å oversette preposisjonsuttrykk fra norsk eller engelsk til somalisk er svært vanskelig. Arabisk har liknende preposisjoner som europeiske språk, og takket være lån fra arabisk ser det ut til at somalisk har et ord «ilaa» som kan brukes til å oversette preposisjonen «til».

Det som ellers likner mest på preposisjoner er fire småord «u», «ku», «ka» og «la», som betyr det samme som en del av de mest brukte norske preposisjonene, men som har sin plassering rett foran verbalet. Men disse fire ordene dekker ikke alle de bruksmåtene vi har for preposisjoner på norsk, ofte vil somali uttrykke seg på helt andre måter når det brukes preposisjoner som for eksempel «på» eller «uten» på norsk eller engelsk.

skoleihargeisa

Bildet er fra en skole i Hargeisa.

En kommentar om “Språket somali

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s