Norskfaget

Norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere.

Voksne flyktninger mellom 18 og 55 år skal som hovedregel gjennomgå et toårig introduksjonsprogram når de kommer til Norge. Programmet skal inneholde både norskopplæring og arbeidspraksis. Norskopplæringen foregår etter læreplanen med tittelen Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Link til Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

elevogdatamaskin

 Rett og plikt til norskopplæring

Disse flyktningene har rett og plikt til 550 timer opplæring i norsk og 50 i samfunnsfag. Imdi har brosjyrer som orienterer om dette på flere språk

Grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Enslige mindreårige flyktninger som går i klassene for grunnskoleopplæring for voksne, forbereder seg derimot til å ta ungdomsskoleeksamen og til å fortsette i videregående skole. Elevene i Gro1, Gro2, Gro 3 og Gro 4 følger læreplanen i Grunnleggende norsk for språklige minoriteter , mens Gro 5 bruker grunnskolens læreplan og lærebøker.

Link til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Link til læreplanen i norsk, gyldig fra 1. 8. 2013

Overgang til videregående skole

Elever som har norske venner og jobb utenfor skolen, har oftest rask framgang i norsk. Elever som arbeider mye med lærebøkene og leksene, har også oftest rask framgang. Likevel tar det lang tid å lære et nytt språk fullstendig. Når elevene fra Gro-klassene starter på videregående skole, har de fleste elevene ikke rukket å bli like flinke som de flinkeste norskfødte 16-åringene til å skrive artikler, lese vanskelige bøker og til å finne ord i diskusjoner. Likevel greier de seg i de norske klassene når de arbeider hardt; det er dette som er målet vårt på Sjøvegan. Deretter fortsetter elevene framgangen på videregående skole,  i retning mot det store målet som det er å nå igjen de elevene som er født i Norge.

La oss som et tankeeksperiment si at målet for skolens norskopplæring er det nivået som elevene har nådd etter to år på videregående skole. Videre tenker vi oss at en Gro-elev som allerede kan lese når han kommer til Sjøvegan, har seks år på seg til å nå målet: Fire år i Gro-klassene, og to år på videre-gående skole. Denne eleven har følgelig brukt 67 % av opplæringstiden når han eller hun går ut av Gro 5.

Et norskfødt barn har omtrent 8 år norskopplæring i grunnskolen etter at det har lært å lese og skrive. Deretter blir det tilbudt 2 år på videregående skole. En norskfødt elev har da brukt omtrent 80 % av den samlete opplæringstiden når han eller hun går ut av ungdomsskolens 10. klasse.

Denne lille forskjellen er en grunn til at vi finner det riktig å sette karakter i norsk ut fra et ungdomsskolepensum der vi har beholdt det mest sentrale samtidig som vi har oversett visse områder som det ikke er blitt tid til å undervise i.

Norsk i videregående skole

Alle elever har sterke og svake sider. De minoritetsspråklige elevenes fortrinn i norsktimene på videregående skole kan være at de har studert det norske språkets grammatikk, at de kjenner forskjellige og uvante måter å komponere fortellinger på, og at de kan utnytte ulike miljøer og tankemåter i sin egen skriving og muntlige aktivitet. Handikappene deres er blant annet ofte at de har et mindre norsk ordforråd enn mange norske elever, at ordstillingen ikke er helt feilfri og at de vanligvis ikke kjenner alle unntakene i det norske bøyningssystemet.

Hvilke språkfeil er store, og hvilke er små? Er det en stor eller liten feil når en elev med et annet morsmål setter setningsleddene i feil rekkefølge? Det er en nasjonal utfordring å etablere et vurderingssystem og en vurderingskultur som tar hensyn til de ulike elevenes sterke og svake sider og å veie dem opp mot hverandre.

I videregående skole var det i flere år slik at minoritetsspråklige elever på videregående skole gikk opp til eksamen i faget NOA, (norsk som andrespråk for språklige minoriteter) som egentlig var avskaffet. Fra skoleåret 2013 – 2014 har vi imidlertid endelig fått en ny læreplan som er døpt Læreplan i norsk for elever i vgo med kort botid i Norge. Denne planen bygger på den ordinære læreplanen, men inneholder et tydeligere språklæringsperspektiv, gir støtte til å forstå norsk språk og kultur, og trekker inn elevenes kunnskap om eget språk og egen kultur.
Vi antar at dette vil løse en del problemer for denne elevgruppa i videregående skole, og dermed for det norske samfunnet. Samtidig vil det skape noen nye problemer at læreplanmålene ikke er klare nok, slik at karaktersettinga ikke kommer til å bli ensartet.
For grunnskoleelever med kort botid i Norge foreligger det ikke noen plan eller noe høringsutkast foreløpig. Her må vi derfor fortsette å argumentere overfor UDIR.

Kartleggingsmateriell

Utdanningsdirektoratet har lagd kartleggingsmateriell til læreplanene. Kartleggingsmateriellet er tilpasset hovedområdene, nivåene og kompetansemålene i læreplanen og skal være et hjelpemiddel i arbeidet med å vurdere om målene er nådd. Dessuten skal det hjelpe til å avgjøre når elevene er klare til å gå over på vanlig opplæring i norsk sammen med elever som har norsk som morsmål.

Link til Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell og veiledninger.
Link til VOX sine sider «Norsk og samfunnskunnskap» .

NAFO, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.

September 2014