Samfunnsfag i Gro 4 og Gro 5

GRO 4 og GRO 5 er de navnene vi bruker på de øverste to klassetrinnene i grunnskoleopplæringa for voksne.

Utdanninga i samfunnsfag i grunnskoleopplæringen for voksne ved Sjøvegan videregående skole skal være likeverdig med den utdanningen norske elever får i ungdomsskolen. Vi må derfor la undervisningen styres av målene i læreplanen for ungdomsskolen. I tillegg tenker vi på at elevene skal klare seg best mulig i norske klasser når de er ferdige med grunnskoleopplæringen, derfor ønsker vi at elevene i størst mulig grad skal ha slike kunnskaper som vi tror det forventes at elever har når de starter i videregående skole.

Femtitimerskurset

Elevene har hatt den lovbestemte 50 timers opplæringa i samfunnskunnskap på et språk de forstår. Dersom de har nådd målene i dette kurset, er deres kunnskaper om demokrati, velferdsstaten, helse, skole, og kildebruk på høyde med de kunnskapene som de fleste norske elever har skaffet seg på ungdomsskolen. Det er likevel ikke helt sikkert at alle elevene har nådd alle målene, ettersom noen av temaene i kurset kan fortone seg litt uvante for elever som mangler skolegang fra hjemlandet, kommer fra samfunn der menneskerettene har vanskelige kår, har dårlige kunnskaper om sitt eget morsmål og ikke forstår norsk særlig godt. Dessuten er det slik at kunnskapene fra 50-timerskurset ikke er anvendelige for eleven før eleven kan uttrykke de nyervervete kunnskapene med norske ord, og dette ligger utenfor 50-timerskursets ramme. 50-timerskurset er uten avgangsprøve, og Kunnskapsløftets krav om underveisvurdering og sluttvurdering gjelder ikke her.

Kunnskap fra liv og skole i hjemlandet og/eller andre land

Elevene har tilegnet seg kunnskap om ett eller flere andre lands geografi, historie, religion og politikk før de kom til Norge. Disse kunnskapene innebærer at de til en viss grad har nådd noen av målene i ungdomsskolens læreplan før de har begynt å studere samfunnsfag hos oss.

Kunnskapene fra hjemlandet gir dessuten elevene et personlig perspektiv på det de lærer i samfunnsfag på skolen, noe som gjør det mulig for en del elever å lære seg å resonnere fornuftig om samfunnsfaglige tema på kort tid.

Kontakt med det norske samfunnet

Elevene har mye kontakt med kommunale og statlige institusjoner, slik som det statlige flyktningmottaket, politiet, helsesenteret, barnevernet og Nav. De lærer mye samfunnskunnskap gjennom disse kontaktene.

Jobb på Sjøvegan

Elevene har ofte jobber ved siden av at de går i Gro 4 og Gro 5. På jobben lærer de mye om arbeidslivet, om norsk samfunnsliv og hvordan folk i Norge tenker.

Norsk skole

Elevene går på skolen under samme tak som norske elever, og lærer om norsk skole ved å se hvordan den fungerer.

Lærebøker og datamaskiner

Skolen har klassesett av lærebøkene Kosmos 8, 9 og 10, lettlestutgavene, fra forlaget Fag og kultur. Læreren og elevene har tilgang til datamaskin i alle skoletimene. Vi har bedre erfaringer med å studere lærebøkene enn med å lese samfunnsfag på internett, men vi bruker datamaskinene til å finne og vise aktuelle bilder og filmer, til enkelte definisjoner, og som oppslagsverk dersom klassen og/eller læreren fatter interesse for et spesielt tema. Elevene bruker regelmessig oversettelsesprogrammet i Google, og de bruker andre gratis ordbøker på nettet. Bilder på internettet er ofte til stor hjelp for forståelsen av vanskelige ord.

Progresjon

Elever som starter med Kosmos 8 i Gro 4, har ofte problemer med å forstå lærebøkene i begynnelsen. Den lokale læreplanen for dette skoleåret bør derfor ikke være for omfattende. I Gro 5 bør mange av vanskelighetene fra Gro 4 være overvunnet, læreplanen for dette året bør derfor være mer omfattende.

Naturfag

Elevene leser om verdensrommet og solsystemet i naturfag, dette er temaer som også behandles i Kosmos 8. Elevene leser om energi, energikilder og elektrisitet i naturfag, dette dekker deler av et læreplanmål i samfunnsfag.

Norsk Noen av læreplanmålene i ungdomsskolens læreplan i samfunnsfag forsøker vi å nå i norskfaget i Gro 4 og Gro 5. Dette gjelder målet om å skape fortellinger i fortida, og målet  at eleven skal bli i stand til å  presentere samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argumenter og drøfte.

Kompetansemålene

Undervisningen i samfunnsfag i Gro 4 og Gro 5 tar sikte på at elevene skal nå kompetansemålene i læreplanen for samfunnsfag i ungdomsskolen. Vi bruker Kosmos-serien som grunnlag for undervisningen, og bruker lettlestutgavene av bøkene 8, 9 og 10.

I oppgaver som elevene får, ligger det alltid en mer eller mindre bevisst og detaljert tolkning og spesifisering av kompetansemålene. Alt elevene produserer skriftlig og muntlig kan vurderes, derfor er det ikke nødvendig og ønskelig å basere karakterene i samfunnsfag utelukkende på prøver.

Konklusjon

Det er stor forskjell på elevene, og det kan være stor forskjell på klassene fra et år til et annet. Men takket være den allsidige opplæringen elevene får og de erfaringene de gjør utenfor klasserommet mens de er elever her, kommer de fleste elevene langt på vei til å nå læreplanmålene i faget samfunnsfag.

Sjøvegan videregående skole, grunnskoleopplæring for voksne i samfunnsfag

Ko 8= Kosmos 8, lettlestutgaven. Ko 9 = Kosmos 9, lettlestutgaven. Ko10 = Kosmos 10, lettlestutgaven.

Læreplanmål fordelt på Gro 3, Gro 4 og Gro 5

Læreplan- mål

Gro 3

Gro 4

Gro 5

Historie
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis Velferdsstaten, grunnloven og 1814 (50t-kurset) Ko9: Oljefunn i Nordsjøen (76-80) Sommerfugl-effekten (Wikipedia)
presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar Ko8 (s.132-143) den amerikanske. revolusjonenKo9 (108-122), Arbeiderklassen blir til, sosialisme, nasjonalisme, imperialisme
skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar Norsk: Vikingtida
søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt Lære å bruke internett Bruke internett Bruke internett og bibliotek
drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy Ko 9(s144-147) NazismenElevene bruker Facebook
presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet Ko9 (192 – 204): samer.Opprøret i Kautokeino
presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag.forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen Ko8: (s. 192-209) Den industrielle revolusjonen i Storbritannia, og den nye arbeiderklassen.OBS: Ko skriver ikke om den industrielle revolusjonen i Norge Ko9. (s. 92-107) =Politikk på 1800-talletKo9 (174-191) 2. verdenskrig i Norge.
forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg 50-timerskurset (ko9) : Utviklingen fra 1820-1945 Ko10: Utviklingen etter 1945
drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg 50-timerskurset Vi diskuterer hva demokrati er
gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering Ko9: (116-123) Kapittelet om imperialisme.Frigjøringen av elevenes hjemland
lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane Ko9 (156-173) : Lage Spørsmål og formulere årsaksforklaringer om. 2. verdenskrig og diskutere konsekvenser av krigen Ko10: Lage spørsmål og årsaksforklaringer om konflikter i Den kalde krigen eller Midtøsten, og diskutere konsekvenser
drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Ko 10 (s. 265-273) Globalisering
Geografi
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn maps.yahoo.comKart på papir og digitale kart.Stedsnavn
gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale EGNE LÆREMIDLERForklare hva internettet erØve elevene i bruken av FacebookØve elevene i bruken av gratis webbasert epost Blogger, Youtube Fronter eller tilsvarende
lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar Ko8 side 84-114, Klimasoner og verdensdeler
fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn Ko8, (side 28 – 76)
beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet EGNE LÆREMIDLER, SAMTALER
forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda.vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt Ko8 s. 76-93 Drivhus og ozon Ko9 maten på land og i havetKo9 olje og oljeutvinning
gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering 50-timerskurset Ko10, kapittelet om befolkninger s8-40
forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rikedrøfte premissar for ei berekraftig utvikling Vi disktuterer elevenes egne erfaringer ko10, 28-105
Samfunnskunnskap
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata Elevene kan redegjøre for sin egen asylprosess
finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla EGNE LÆREMIDLERLese nyhetsartikler i norske aviser NORSKLese nyhetsartikler i norske aviser. Går inn i norskfaget. NIORSKArgumentere og drøfte. Går inn i norskfaget
leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik bedrift

50timers-kurset Elevene får arbeid og snakker med andre elever som har arbeid
analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel 50timerskurset. Skolens regler for røyking. Erfaringer med medelever. Ko9, (s220-39) Alkohol, narkotika og tobakk
drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer 50-timerskurset ko10, 274-291ko10, 308-310 (Tvangsekteskap og omskjæring)
beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til forbrukarane Ko9, (side 214-220) Forbrukerrettigheter
forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn Vi diskuterer elevenes framtid Ko10 (side 237-247) Kulturmøter
utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn Definisjon på samfunn i Wikipedia. Livet på Sjøvegan. Sammenlikner Norge og hjemlandet
gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre landgje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokratigjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte

50-timerskurset Ko9 (side 280-297): Politiske institusjoner. Storting, regjering, valg demokrati *** Ko10 s. . .Drøfte parlamentarismeMaktfordelingKo10 s 294-315

http://www.un.org

/en/documents/udhr/

diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla FunA Ko10 s 240-259
forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar 50-timerskurset Ko10(224-246)Begrepene meme og gen. Arv og miljø.Diskusjoner
beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den globale økonomien Ko10 s 248-273

 

Eyvind september 2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s